LOs regionleder peker i et innlegg forleden på behovet for å få flere i jobb i Innlandet. Det kan man uten tvil slutte seg til og bør reise et bredere engasjement om hvordan få det til.

For målet om å få flere i arbeid er jo ikke bare av hensyn til arbeidslivet, skjønt det trengs; et skrikende behov for og etterspørsel etter ulike kategorier av helsepersonell som bare vil øke fremover. Det samme gjelder en rekke andre områder der kompetent arbeidskraft er en forutsetning for velfungerende og konkurransedyktig arbeids- og næringsliv.

Men for svært mange vil det over tid å stå utenfor arbeidslivet lede til utenforskap med både sosiale og helsemessige konsekvenser. Det handler derfor i stor grad om livskvalitet for den enkelte, men også om samfunnskostnader som trygdeytelser og nettopp behovet for arbeidskraft.

Utfordringen er å finne tiltakene som virker – for de yngre allerede i skole med tidlig innsats. For de litt eldre kan det dreie seg om bedre tilrettelegging for kompetanseutvikling gjerne i kombinasjon mellom arbeidsliv og utdanning. For mennesker med funksjonsbegrensninger må det jobbes videre med egnede former for kombinasjon av arbeid og trygdeytelser som er gode nok for den enkelte, men som samtidig stimulerer til deltakelse i arbeidslivet. En god del er forsøkt, men mye gjenstår åpenbart for å finne frem til optimale løsninger. Det er å håpe at partene i arbeidslivet sammen med myndigheter legger den vilje å kraft i dette arbeidet som situasjonen krever.