Flere bønder – bedre klima

REDUKSJON: – Kjøttproduksjonen bør reduseres ved å kutte ut import av kraftfôr, ikke ved å legge ned eng- og beiteareal i Norge.

REDUKSJON: – Kjøttproduksjonen bør reduseres ved å kutte ut import av kraftfôr, ikke ved å legge ned eng- og beiteareal i Norge. Foto:

Av
DEL

MeningerI regjeringens nye Klimakur kalkuleres det med at ønsket reduksjon i nordmenns kjøttforbruk vil føre til nedlegging av 5000 gårdsbruk, fra dagens 39000 til 34000. Dette forutsetter imidlertid at dagens landbrukspolitikk ellers holdes uforandret. Men det er fullt ut mulig å opprettholde alle dagens gårdbruk samtidig som klimamålene nås. Hvis vi også ønsker å ta vare på biologisk mangfold og matjord, samtidig som vi øker selvforsyningen for å forberede oss på framtidige klimaendringer, må tvert i mot antallet bønder økes! I en verden der avlingsnivået forventes å synke i store områder på grunn av klimaendringer, erosjon, tap av biologisk mangfold og vannmangel, trenger vi mer jord i drift, ikke mindre, slik Klimakur foreslår.

Kjøttproduksjonen bør reduseres ved å kutte ut import av kraftfôr, ikke ved å legge ned eng- og beiteareal i Norge. Ubrukt utmarksbeite tilsvarer 2/3 av fôrverdien i importfôret. Økt bruk av utmarksbeite er utvilsomt den mest miljø- klimavennlige og klimarobuste måten vi kan produsere melk og kjøtt på. Beite i skog og fjell er kanskje vår beste mulighet til å lagre karbon i jord. Reduserte fôrkostnader samt høyere pris på grunn av bedre kjøttkvalitet og økte tollsatser/bortfall av kjøttimport og bedre markedsbalanse vil kunne kompensere for lavere produserte volumer.

Produksjon av mer grønnsaker, bær, frukt og nøtter vil kreve flere hender i arbeid. Det samme vil et husdyrhold som bygger på lokale ressurser. Slik produksjon egner seg også godt på små bruk. Det geografiske potensialet for dyrking av bær og grønt er større en man vanligvis tror. For eksempel dyrkes det grønnsaker og bær med godt utbytte i Valdres der jeg bor. Poteter kan med fordel dyrkes i fjellbygdene og i Nord-Norge på grunn av mindre behov for sprøyting.

Allerede i dag ligger over 10 prosent av matjorda vår brakk, i stor grad i form av nedlagte småbruk som er presset ut av rådende landbrukspolitikk. Mange av disse bør få ny bosetting og drift.

Bedre agronomi, lettere maskiner, mer vekstskifte, nye driftsmetoder som permakultur, skogsjordbruk, agroøkologi, regenerativt landbruk osv. har betydelige miljø- og klimafordeler - men krever flere ikke færre bønder.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags