4. mai markerte NTNU sin Ocean Week med en dag på Gjøvik som var spekket med godt innhold. Dagen ble også oppstartsmarkeringen av «Oppdrag Mjøsa» – en bredt sammensatt samarbeid om å finne ut mer om Mjøsa. Mjøsa er Norges største innsjø, og har vært en ressurs for områdene rundt i tusener av år. Men innsjøen har blitt brukt til mye; den er brukt som transportåre, drikkevann, fritidsfiske, søppelplass og kloakkum.

Hva er det nye i «Oppdrag Mjøsa»? Jo, det er at vi har fått vårt framoverlente universitetsmiljø på NTNU til å bli med å se på en forsterket tverrfaglig innsats og bruk av ny teknologi, der en samler mange deltakere som kan si mer om hvilke utfordringer og muligheter som ligger i Mjøsa.

Men for meg som ordfører i Gjøvik handler ikke dette bare om Mjøsa. Nei, riktignok er Mjøsa landets største innsjø, men Randsfjorden er den 4. største og Einavatnet er landets 125. største innsjø. Og ser vi over fjorden til gamle Hedmark har vi både Femunden og to ganger Storsjøen og Osensjøen.

Ferskvann er en skjør ressurs. Ja, vi ser det rundt oss – særskilt i dag, der strendene rundt Mjøsa er større enn noensinne. Oslos innbyggere bes rasjonere vannet og vannstanden er til bekymring.

Å få kontroll over vannressursene er helt avgjørende for økonomien vår, vårt samfunn og i det hele tatt planeten. Å ta vare på våre vannressurser starter først og fremst lokalt. Jeg er derfor stolt av den innsats vi gjør lokalt i Gjøvik knyttet til våre vannressurser. Vi har en framoverlent holdning til investeringer i vann- og avløp. Bare de to siste årene har vi brukt 267 millioner kroner på sanering, vannforsyning og investeringer i vann- og avløpsnettet. Kommunens to vannverk i Gjøvik og på Biri leverte i fjor 3,7 mill. kubikkmeter drikkevann til 87 prosent av kommunens innbyggere. Vannkvaliteten, målt både på vannbehandlingsanlegget og på ledningsnettet, tilfredsstilte drikkevannsforskriftens krav.

Vår behandling av avløpsvannet har dessuten innvirkning på Mjøsa, og ved Rambekk renseanlegg behandlet vi i fjor 4,8 millioner kubikk avløpsvann, mindre enn på mange år. Det er for tidlig å si om dette skyldes arbeidet med inn lekk og reduksjon av fremmedvann. Vi er videre deltaker i et stort internasjonalt prosjekt for overvannshåndtering med midler fra EU.

Norge er en ledende nasjon innen maritim og marin forskning, og NTNU er sentrale i utviklingen av Ocean Space Center (OSC). Nettopp derfor utfordret jeg i mitt innlegg på Ocean Week på Gjøvik både oss sjøl, Innlandet fylkeskommune og NTNU til å løfte blikket enda høyere. For jeg mener at vi har alle forutsetninger for å etablere et internasjonalt forskningssenter for ferskvann på Gjøvik.

Hvorfor? Jo, fordi vi vet at OECD anslår at 40 prosent av verdens befolkning i løpet av de neste 28 årene vil leve under alvorlig vannstress. Dette vil bidra til at spenningene vil øke. Det var ikke uten grunn at da World Water Forum i Dakar i Senegal nå ble arrangert i mars, var overskriften «Vannsikkerhet for fred og utvikling». Siden 2000 har flomrelaterte katastrofer økt med 134 prosent, sammenlignet med de to foregående tiårene. Antall og varighet av tørke økte også med 29 prosent.

For ut fra den kunnskapen vi nå tilegner oss om Mjøsa, er det kunnskap som alle verdens innsjøer kan nyte godt av framover. Og da kan vi starte lokalt, med Mjøsa, Randsfjorden og Einavatnet. Ut fra den kunnskapen kan vi bygge, med erfaring fra våre forskningsmiljøer, enda mer industriarbeidsplasser med utgangspunkt i Gjøvikregionen. For jeg er ikke i tvil om at vi med utgangspunkt i Mjøsa kan skape virksomhet som legger grunnlag og kunnskap for en bedre verden.