Analysene bygger på et omfattende materiale - sju millioner artikler fra over 250 nettaviser gjennom to år. Viktigste konklusjon: De redaktørstyrte mediene i Norge tilbyr et bredt tematisk innhold, av samfunnsviktig betydning, og ulike medier utfyller hverandre. Aller mest skriver vi om næring, politikk, helse og idrett, men rekken av temaer som mediene setter på dagsorden er lang - og vesentlig. Blindsonene finnes dog: Landbruk, forsvar, energi og klima er fire av dem.

I våre øyne er det dessuten en gladmelding at det ikke bare er de store nasjonale mediene mediemangfold-rapporten er oppløftende for. Nei. De 290 lokalaviser og regionavisene leverer varene. Vi er lim og lupe i våre samfunn. Vi er ikke så ille som de største kritikerne, mange av dem menn og kvinner pluss femti, hevder vi er i kommentarfeltene våre. Vi skriver om næringsliv, politikk, administrasjon, helse og samferdsel - om kultur og idrett. Også vi har våre blindsoner. Kritisk, undersøkende journalistikk er ett av dem. Men forskerne mener vi et viktig sikkerhetsnett i det norske demokratiet. Da rapporten ble lagt frem i i Pressens Hus i Oslo, sa lederen for Statens tilsynsorgan, Mari Velsand, det like ut: – Denne rapporten viser det er grunn til å rose norske lokalmedier.

At rosen kommer fra henne er viktig. Medietilsynet er statens tilsyns- og forvaltningsorgan på medieområdet, og skal bidra til å gjennomføre statens mediepolitiske mål. Medietilsynet skal også sikre at statens midler blir brukt på en god og treffsikker måte på medieområdet.

Viktige for demokratiet

Konklusjonene i rapporten stemmer med vår egen oppfatning.

Forsvinner vi fra kommunestyremøtene og fylkestingssalene, slutter vi å følge med i de offentlige postjournalene og lukker vi ørene for de siste nye mer eller mindre åpne påfunnene fra lokale private næringsaktører, mister samfunnet ikke bare en viktig kanal for informasjon. Da forsvinner et viktig korrektiv på grunnplanet i samfunnet. Kikker du på kartet over redaktørstyrte lokale medier i USA, ser du at det det de siste 15 årene er blitt store områder uten egne lokal og regionaviser. Forskerne diskuterer nå hvor stor betydning dette har hatt for de utfordringene det amerikanske demokratiet står oppe i.

Men det er ikke gitt at norske medier fortsetter å levere.

Skal de redaktørstyrte mediene fortsette å gjøre jobben sin, må de i stadig sterkere og raskere grad ta innover seg bruker-endringene og den teknologiske utviklingen.

Vi må dessuten nå de unge, de som i dag benytter utenlandske aktørers sosiale medier som sine førstevalg for nyheter.

Les også

Lim og lupe i snart 100 år

Må ta grep

For å befeste vår samfunnsrolle i møte med den digitale utviklingen, og rekruttere den nye generasjonen brukere, må det tas grep. Som Oppland Arbeiderblad bestemte seg for å gjøre i strategiprosessen vi gjennomførte i første kvartal i år.

Vi besluttet å ta ennå kraftigere innover oss den stadige raskere forflytningen av brukere til digitale flater.

Vi bestemte oss for å satse mer på lyd, på levende bilder, på grafikk og digitale teknikker, både i research, produksjon og i presentasjon. I tillegg: Vi bestemte oss for å gå til styret og be om å få gå ned til tre papir-utgivelser i uken - for å følge brukerne og frigjøre kraft til et sterkere digitalt journalistisk fokus.

Alt dette i erkjennelse av at det hviler et ansvar for oss på samme måte som våre forgjengere. I 98 år har Oppland Arbeiderblad vært en viktig kanal for nyheter, nytte og debatt på vestsiden av Mjøsa. Om to år skal vi feire 100 års jubileum. Dersom vi skal eksistere i nye 100 år må også vi ta de nødvendige grep for å endre oss i takt med tiden.

Kjepper i hjulene

Så langt ser endringen med å gå ned til tre papiravisutgivelser i uken til å ha gått bra. Det var kritikk i starten. Siden har den stilnet. Det har vært få oppsigelser og mange har vært innom oss, fått en kopp kaffe og litt hjelp til å komme over på våre digitale løsninger.

Faktisk er vi akkurat nå mer urolige for at Stortinget skal stikke kjepper i hjulene for det vi mener er en helt nødvendig fremtidsrettet omstilling, en omstilling Stortinget i forbindelse med endringene for Posten for noen år tilbake mente gikk for sakte. Bakgrunnen er at regjeringen for å spare vil kutte ut momsfritaket på elektroniske aviser.

Farlig nær 20 prosent

Siden 2016 har vi vi hatt vedtaket om momsfritak for elektroniske nyhetstjenester. Fritaket ble knyttet til nyhetsinnhold, og førte til et frislipp av innovasjon. Resultatet er at Norge nå har flest betalende digitale abonnenter i verden. Men fritaket foreslås nå fjernet for elektroniske nyhetstjenester som ikke er å anse som aviser. Definisjonen av avis knytter seg til å «i hovedsak inneholde tekst og stillbilder». I merverdiavgiftsretten betyr hovedsak 80 prosent. For oss i Oppland Arbeiderblad - og i store deler av bransjen vi er en del av - er dette nærmest uforståelig å gå inn for i 2022. Det er faktisk helt krise. For vi er farlig nær å ha mer enn 20 prosent av vårt innhold i form av lyd og video. I alle fall med den nye strategien. Vi er ganske sikre på at vi heller ikke er de eneste som blir rammet om forslaget går gjennom.

Mediene kan selvsagt ikke drive fremtidsrettet digital nyhetsformidling ved kun å produsere tekst og stillbilder, som er det vi har drevet med i 100 år. Forslaget om å skille mellom «tekst og stillbilde» – med fritak – og «lyd og levende bilder» – uten fritak – slik konsekvensen åpenbart vil bli, vil svekke medienes innovasjonskraft. i betydelig grad. Medienes mulighet til å være relevante for yngre, og etter hvert alle, mediebrukere svekkes tilsvarende. Det er ingen tvil om at fremtiden betyr mer lyd og mer levende bilder.

Er under press

Mediene er under stort og økende press i møte med den raskt økende globale konkurransen. Det er ytterligere en grunn til hvorfor forslaget er alvorlig. Svært mange norske mediehus har allerede lyd og levende bilder som kjernekomponenter i sine digitale aviser, og disse formatene er selvsagt enda mer tilstedeværende i strategiene fremover. Slik de er det for Oppland Arbeiderblad, et mediehus som dekker 14 kommuner i Innlandet, med 20.000 abonnenter, 50.000 daglige brukere og 30 ansatte. Vi omsatte innhold og annonser i fjor for 105 millioner kroner. Stadig mer av det er i form av lyd og levende bilder.

I disse dager setter vi sluttstrek for krevende budsjettprosesser. Verdensøkonomien er mer usikker. Det påvirker også oss. Skal vi ta grepene som sikrer at norske lokalsamfunn får redaktørstyrte medier som leverer på mangfold også i fremtiden, bør forslaget som regjeringen har lagt fram for Stortinget derfor ikke få gjennomslag. Støtten Staten gir norske medier må fremme innovasjon, ikke det motsatte.

Hvis ikke det skjer, er veien kort til lavere marginer, mindre innovasjon, færre arbeidsplasser - og mindre tilstedeværelse og meningsmangfold i lokalsamfunnene.

Kan løse saken

Mediebedriftenes landsforening har bedt om at Stortinget må sikre at fritaket for elektroniske nyhetstjenester beholdes, og bidra til at de utilsiktede konsekvensene knyttet til TV-distributørenes salg av TV-kanalpakker løses gjennom justeringer, avgrensninger eller endret praktisering av fritaket i tett dialog med mediebransjen. En juridisk betenkning fra tidligere direktør i ESA, advokat Per Andreas Bjørgan, viser at det er mulig å innsnevre fritaket for elektroniske nyhetstjenester til nyhetstjenester rettet mot et norsk publikum, og at det «neppe vil kreve en ny notifikasjon til ESA».

Det er å håpe at våre folkevalgte lytter til bransjen - og sikrer norske lokalaviser og sterke nasjonale redaktørstyrte medier for fremtiden.

Les også

OA ser tilbake på 2021: De største seirene. De største blemmene