Kommentar til Benedikte Andrea Frandsens innlegg. Det er sterkt å lese det du har skrevet i kronikken 28. mars. Undertegnede har som pårørende fulgt kona både på Fjellvoll, gamle og nye Labo. Etter en turbulent start på gamle Labo, kom vi til Fjellvoll. Var senere med på flyttingen til nytt bosted, nye Labo.

Din beskrivelse fra Fjellvoll støttes hva angår opplevelse og erfaring. Undertegnede registrerte, ikke minst gjennom egen erfaring, et sjeldent godt arbeidsmiljø som smittet over på oss pårørende. Summen av oppholdet for oss to, står til toppkarakter. Det er å håpe at nye Labo bruker ansatte fra Fjellvoll som mal for driften på den enkelte avdeling.

Har aldri vært så lettet over å dra fra kona sammen med to barn, som etter mottagelsen på Fjellvoll. Undertegnede var da så sliten som det går an å bli i situasjonen. Takket være tidligere demenskoordinator, Mette, som greide å berge stompene før det ble en ny pasient.

Mottagelsen på Fjellvoll var en opplevelse som burde vært skrevet ned og brukt som mal i opplæring for praksiselever og alle andre innenfor helse.

Jeg oppfordrer andre pårørende med erfaring fra Fjellvoll til å komme med egne erfaringer. Ansatte som står fram lik Benedikte, fortjener all støtte.

Til de ansatte på Labo vil jeg si: Dere fortjener en stor takk for den jobb dere gjør. Som pårørende så jeg hvor få dere var og hvor krevende brukerne kunne være. Lykke til videre.

Av innbyggerne i Østre Toten er det mange som avslutter sitt liv på nye Labo. Noen av de som i dag har bestemt hvordan framtiden for de eldre skal bli i egen kommune, vil også trenge hjelp på nye Labo. Erfaringen sier meg, da har noen så dårlig helse at de ikke vet hva de har vært med på å bestemme, og som nå «rammer» dem. Synd det.