Terningkast 3: Kung Fu-nker ikke lenger

KUNG FUTDATERT: «Kung Fu Panda 3» er en helt okay animasjonsfilm for de minste med mange visuelle godbiter, men evner ikke å matche de mange konkurrentene den deler kinomarked med. FOTO: Dreamworks Animation.

KUNG FUTDATERT: «Kung Fu Panda 3» er en helt okay animasjonsfilm for de minste med mange visuelle godbiter, men evner ikke å matche de mange konkurrentene den deler kinomarked med. FOTO: Dreamworks Animation.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Film Kung Fu Panda Amerikansk animasjon. Regi: Jennifer Yuh

DEL

Fem år har gått siden vi sist så den kampsportfrelste bjørnen og vennene hans. Ikke at man har lagt merke til nevnerverdig mange «har du sett pandaen min?»-plakater i mellomtiden. Fem år er en temmelig heftig dvale å gå inn i for barnefilmer, all den tid kjernepublikummet på den tiden kan ha utviklet seg til å bli et helt annet type dyr (les: tenåring).

Uansett: Pandaen er tilbake, han. Vennene hans også. Denne gangen kommer en gammel krigsherre, Kai, til jorden fra den åndelige verden. Sjelden en god ting. Bare pandamesteren Po kan stoppe ham, og det ved å gjenoppdage en gammel pandakraft – som ingen har mestret på flere århundrer.

Mulig Kung Fu Panda er satt til Kina, men det oppfinnes absolutt ikke noe krutt her i gården. Istedet ligner den merkelappen fra samme land: Den du har sett tusen ganger før. Kung Fu Panda er en generisk historie, oppjazza med nok farger og festlige figurer til å fange barns oppmerksomhet en halvannen times tid. I 3D, selvfølgelig. Nyvinninger er det sparsommelig med. Istedet ser man en barnefilm tilsynelatende komponert av resirkulerte ideer som ikke fikk plass i de to foregående filmene.

Nei, Kung Fu Panda er ikke barnefilmens Citizen Kane. Beklager å måtte skuffe. Det er en ålreit tidtrøyte om kveldsroen ikke senker seg selv, men knapt noe mer. For medfølgende voksne er det fint lite å hente. Barna vil derimot kose seg, og for de fleste vil jobben da være gjort. Men selv barna vil merke at innholdet i Kung Fu Panda ikke gir samme emosjonelle resonans som filmene fra Pixar, ikke er like fantasifullt utført som Disney og ikke like helsprøtt som det Minions-skaperne Imagination Entertainment og Istid-bakmennene Blue Sky foretar seg.

Dreamworks Animation sakker akterut blant beinhard konkurranse. Med unntak av Dragetreneren-filmene, har studioet ikke hatt mye å slå seg på brystet med siden Shrek rundet av for seks år siden. Selv om heller ikke avskjedsfesten hans var av den mest ålreite sorten. Med Kung Fu Panda fortsetter de en dårlig trend, der visuell støy prioriteres fremfor historie og figurer. Eller karakterer, om vi skal være litt fine på det. Den norske dubbingen er på sin side god, selv om man kan spille bingo med gode vinnersjanser på hvilke stemmeskuespillerne som dukker opp.

Artikkeltags