Et skoleår er over. Små og store kan klappe seg på skuldra og konstatere at det gikk på et vis dette året også. Nå starter den kjempelange skoleferien. En utfordring for mange foresatte og familier, som forsøker å tøye sine tilmålte tre eller fire ferieuker for å dekke opp mest mulig av arvingenes åtte uker skolefri. Besteforeldre, samkjøringsordninger og dyre sommerskoler blir gjerne løsningen, for de som er så heldige å ha besteforeldre, nettverk og penger til å betale for sommerskoler.

I fjor la regjeringen 500 millioner kroner på bordet for at flest mulig barn og unge gratis skulle kunne starte og avslutte sommerferien med en eller annen sommerskole eller felles tilrettelagte aktiviteter. Bevilgningene kom fordi erfaring og funn sier at pandemiens smitteverntiltak har rammet barn og unge hardt i noen av deres viktigste år. Bare i Gjøvik fikk kommunen over tre millioner kroner til å støtte gjennomføring av 28 forskjellige gratis sommerskoler og aktivitetstilbud. Også andre forvaltere av penger ønsket å bidra til sommeraktiviteter i fjor. I år derimot, er krana skrudd igjen. Som om alt er blitt bra de siste månedene. Det har det selvfølgelig ikke.

Derfor går mange ferien i møte med ekstra bekymringer for de unge. Hva skjer når den daglige strukturen opphører over en så lang periode?

Foreldre støvsuger nærmiljøet for muligheter til å engasjere de unge i ferietid. De færreste er så heldige å ha en sommerjobb. På Vestre Toten har kommunen klart å skape noen sommerjobber ved å engasjere ungdom til å bemanne den nye utlånsbanken av utstyr til sommeraktiviteter. En vinn-vinn-situasjon. Et idrettslag som Vind IL er i stand til å prioritere søknader fra husholdninger som ikke egentlig har råd til deres flotte sommeropplegg. Mens for eksempel Blå Kors opplyser at de må avvise hundrevis av velbegrunnede søknader fra familier i ulike vanskelige situasjoner.

Det er bekymringsverdig at familiens økonomi bestemmer om barn og unge skal få ta del i disse opplevelsene og tilbudene. Mange blir stående utenfor, også fordi de ikke kjenner til alternativer. Dette forsterker forskjeller, i koronagenerasjonens formative år.