Gå til sidens hovedinnhold

Fellesskap som krever noe mer enn tommel opp

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

1. mai «er den eneste festdag i verden, som er viet menneskehedens framtid ...; den er ingen minnedag», er et sitat Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Arbak, har sakset fra ei avis tilbake i 1907. Like fullt er det historiens tyngde vi gjerne trekker fram på arbeidernes dag. Svart-hvitt-bildene bidrar til å forsterke følelsen av at det flere steder er lenge siden vi så de mektige folketog gjennom gatene, som en stolt tradisjon og nærmest et hellig ritual for arbeidsfolk.

I år som i fjor markeres dagen digitalt og smittesikkert. I skrivende stund fredag har det meldt seg 60 deltakere under parolene i https://samorg.no/vestoppland/parade. Flest har samlet seg under parolen «Bevar lokalsykehusene, ikke foretaksmodellen», mens en enslig engasjert foreløpig har tatt virtuell oppstilling under fanen «Krisa er ikke over før alle har arbeid å gå til».

Gjennom tiår med rivende velstandsutvikling, har en voksende middelklasse i Norge tatt større eierforhold til fest- og fridag-biten knyttet til 1. mai enn kampfellesskapet. Det har sant å si forekommet noen litt pjuskete fysiske 1.maitog gjennom de mer enn to tiårene jeg har jobbet i distriktet her. Selv om parolene har vært gode og aktuelle. Om 8-timersdagen er innført for lengst, er det fortsatt saker som også ut over 1. mai bør oppta arbeidere, fellesskapet, lokalsamfunnene – ja, strengt tatt alle sammen.

Noen slike saker har vist at folk fortsatt er villig til å signalisere sin støtte også når det krever mer engasjement enn en digital tommel opp. Sykehussaken er en av disse, selvsagt. Koronapandemien bør ha kastet nytt lys på noen flere. Det hadde vært interessant å se hvor mange som ville sluttet opp om et godt, gammeldags 1.maitog i år.

Etter et år der betydningen av en sterk velferdsstat står klart som dagen. Måneder med tidvis over 400.000 i NAV-kø, har gitt mange flere nærkontakt med arbeidslivets og velferdssamfunnets spilleregler. Mens vi har beveget oss nedover i behovspyramiden har kanskje flere fått noen nye perspektiver på individualismen – blant annet. Dyrekjøpte erfaringer er verdifulle. Er det vi gjør godt nok i dag?

Svaret får vi til høsten. Det viktigste valget på veldig lenge, mener Torhild K. R. Løkken, Bentelers tillitsvalgte som er blitt et av Arbeiderpartiets ansikt utad etter sitt oppgjør med statsråd Isaksen og håndteringen av lønnsutbetalinger til permitterte

De siste meningsmålingene er godt nytt for Ap. Pilene har snudd. Kanskje får partiet nå likevel betalt for å bevisst ha forsterket forholdet til grasrota og arbeiderbevegelsen gjennom de siste åra. Det er ikke sikkert bompenger og skattelette blir de viktigste sakene for velgere i år.

1. mai bør slett ikke ha utspilt sin rolle, og det er ingen klisje. Det er fortsatt vektige grunner til å kjenne på fellesskapet og holde blikket framover. Pandemien har forsterket noen av disse. Alle tall viser at det er de som har hatt minst, som bare så vidt har hatt foten innenfor, som er skjøvet ut i kulda. Den norske modellen må tøyes for å utjevne de forskjellene som gjennom krisa er forsterket. Flere må tilbake til trygge rammer og skapende nivå. Først da kan fellesskapet strekke seg videre, oppover.

Kommentarer til denne saken