Under behandlingen av Fjellvoll-saken har det kommet fram at kommunalsjef for helse, omsorg og velferd, Lisbet Kjøniksen, benyttet en gammel kartlegging over beboerne på Fjellvoll da hun presenterte sin løsning til posisjonen i kommunestyret. Dette ble avdekket i etterkant av presentasjonen, og Kjøniksen skal selv ikke ha informert om at kartleggingen var gammel. Jeg synes dette er betenkelig, da det i hvert fall for enkelte av beboerne dreide seg om informasjon som ble innhentet i god tid før forrige flytting. Kjøniksen sier senere (14. november) at hun har en oppdatert oversikt over Fjellvolls beboere. Hvor kommer disse opplysninger fra? Kartleggingen hadde ikke startet på det tidspunktet. Det er i tillegg usikkert om man kan rekke å ferdigstille kartleggingen av beboerne før endelig beslutning skal tas i kommunestyret. Av respekt for beboere, pårørende og ansatte, burde det være en selvfølge at man har oppdatert og korrekt informasjon om de eldres behov før man kan ta en beslutning om endring av deres hverdag. Er dette da en fair måte å oppnå sine mål på, og kan kommunestyret i Østre Toten ha tillit til en slik ledelse?

Forslaget til bemanningsløsning på Fjellvoll går ut på å bruke hjemmetjenesten som supplement til en redusert stab. Dette til tross for at de ansatte både ved Fjellvoll og i hjemmetjenesten allerede opplever stort arbeidspress. Helseminister Bent Høie frarådet for noen dager siden i et TV-intervju å bruke de samme ansatte i helsevesenet på flere institusjoner samtidig. Sett i lys av den sårbare situasjonen vi er inne i med covid-19, hvordan kan dette forsvares nå?

Jeg mener det må være en forhastet løsning å stemme på posisjonens forslag når forslaget ikke er basert på oppdatert og korrekt informasjon. Det ligger for mye usikkerhet i om dette blir bra, og det vil være beboerne som må bære konsekvensene av en beslutning fattet på feil grunnlag. Det dreier seg om noen av våre svakeste, eldre mennesker, som har bidratt til fellesskapet i en årrekke og som fortjener en verdig alderdom. De klarer ikke lenger å kjempe for sine egne rettigheter.

Jeg håper også at demokratiet er intakt slik at de folkevalgte kan stemme etter eget verdigrunnlag og egen overbevisning, og ikke etter partipisken.