Staten har bevilget midler til bekjempelse av barnefattigdom. Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) har for 2017 bevilget 200 millioner kroner som skal fordeles utover landets kommuner. Statsråd Solveig Horne har med dette tatt et viktig og helt nødvendig skritt for å avhjelpe alle de barna som lever i fattige familier. Dessverre er mange av de som lever i lavinntekt i Norge i dag småbarnsfamilier.

Aldri før har flere søkt på de nasjonale tilskuddsordningene mot barnefattigdom som i år med hele 193,4 millioner kroner. Det er gitt støtte til over 20 millioner kroner til aktiviteter for barn og unge i byene, mens man tildeler hele 49 millioner kroner til tiltak mot barnefattigdom.

Som tidligere generalsekretær i Stiftelsen Rettferd for taperne, jobbet jeg i flere år med fattigdomsspørsmålet i et tett samarbeid med Bymisjonen og Batteriet i Oslo, og gjennom det frivillige arbeidet som vi samlet oss om. Vi gjorde ganske meget for å hjelpe de fattige, men vi erfarte også at det var mye vanskeligere å være fattig i en by, enn kanskje ute på landet.

Det er ingen tvil om at svært mange barn og unge ikke får oppleve å kunne delta på ferie- og fritidsaktiviteter uavhengig av foreldres inntekt, sier statsråd Solveig Horne om de midler de nå har fordelt til byene og mange kommuner landet over. Jeg har ingen oversikt over hvor mange slike midler som er kommet til Opplands-kommunene, men jeg vet at Nord-Aurdal har mottatt 210.000 kroner. Det er ganske skremmende at over 98 000 barn i Norge vokser opp i familier med lav inntekt.

Det bør ikke herske noen tvil om at den økende graden av barnefattigdom over hele landet er bekymringsverdig. Oppvektsrapporten som departe- menet la fram nylig, viser at barn som vokser opp i familier med minst penger er mest utsatt for å oppleve vanskelige hendelser i livet.

Hva er fattigdom?

Det lærte jeg mye av de årene jeg jobbet for taper-stiftelsen. Barne- fattigdom viser nemlig at en av ti barn vokser opp i fattigdom.

Det er ingen tall over hvilke kommuner som har minst andel fattige barn i Oppland, og det er ikke min erfaring i arbeidet med å bekjempe barnefattigdommen, at det er lettere å være fattige ute på bygda enn i byene. Jeg vil tro at på bygda oppleves det ekstra sårt at barn må leve i fattigdom, og det er blitt lettere å mobbe slike barn, fordi de ikke får den samme muligheten til å delta i ulike aktiviteter og friluftsaktiviteter som de barn som kommer fra velstående familier. De fleste er heldigvis opptatt av at barn og unge skal få en god oppvekst, og mulighet til deltakelse og medbestemmelse i samfunnet, og at familier skal leve i sikkerhet, både økonomisk og sosialt.

Det viktigste vi kan gjøre for disse barna og deres familier, er først og fremst å få foreldrene i arbeid, men vi må huske på at barndommen er her og nå for disse barna. Derfor er det helt avgjørende at man arbeider godt og riktig for at barna som vokser opp i fattige familier får være med når alle andre deltar på fritidsaktiviteter eller på ferie.

Den tilskuddsordningen som departementet nå har satt i gang med 64 nye tiltak, og økte økonomiske midler, slik at fattige rundt om i byene, og ikke minst utover bygde-Norge, får nye muligheter til å delta i samfunnet. Dette har meget med barns livskvalitet her og nå å gjøre. Jeg håper kommunene i Opplands-kommunene bruker de midler de har fått, og sørger for at barn og unge får en god sommerferie nå, og kan få oppleve at de blir akseptert.

Hva vil kommunene bruke disse midlene til? Jeg frykter dessverre at de vil bruke disse midlene til andre formål, enn til fattigdoms bekjempelse, Dessverre!