Gå til sidens hovedinnhold

Får pasienten alltid best behandling ved et stort sykehus?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Behandling av visse sykdomstilstander bør samles i ett sykehus. Men gjelder dette for flertallet av pasienter med ulike sykdomstilstander?

I tidsskriftet «Overlegen» i desember 2019, har professor emeritus Sven Erik Gisvold ved St. Olavs hospital, et interessant innlegg; «Vi trenger lokalsykehusene våre mer enn noen gang». Han skriver at både St. Olavs hospital, til A-hus og Østfold sykehuset raskt fikk kapasitetsproblemer. Sammenhengen mellom overfylte sykehus og alvorlige komplikasjoner er godt dokumentet. Gisvold peker på at den enkelte kirurg ved mindre akuttsykehus, gjerne opererer like ofte som den enkelte kirurg ved store og spesialiserte sykehus. Nasjonal helse- og sykehusplan peker på at sykehus må samarbeide bla. i digitale nettverk. Det er få helseforetak som ønsker å legge ned så mange sykehusenheter som Sykehuset Innlandet HF.

Sykehusene i Orkdal og på Røros utfører spesialoppgaver i samarbeid med hovedsykehuset St. Olav Hospital HF. Orkdal utfører laparoskopisk gallekirurgi, avansert robotkirurgi, protesekirurgi og fedmekirurgi. Ved Røros sykehus utføres flere enn 2000 dagkirurgiske inngrep per år, i tillegg til dialyse og et spekter av poliklinikker. Gisvold hevder at det ikke finnes god dokumentasjon for at sentralisering og stordrift er bedre eller billigere.

Viseadministrerende direktør Jan Frich i Helse Sør Øst RHF, skiver i Dagens Medisin den 25 11 2020: «En av lærdommene fra litteraturen er at sykehus ikke bør bli for store. Fra et faglig ståsted må man vurdere sykehusets funksjoner når det gjelder behov for bredde, opp mot størrelse. Det kan være riktig å etablere store sykehus for å oppnå tilstrekkelig volum innen spesialisert behandling, men også for å legge til rette for forskning og utdanning. Det vil sannsynligvis være ulike terskelverdier for hva som er et minstekrav for optimal størrelse for ulike fagområder.»

Samtidig peker Frich på at digitalisering av arbeidsprosesser kan gi grunnlag for samarbeidsformer uten fysisk nærhet. Sykehuset Innlandet HF er godt i gang med bruk av VR-teknologi for undervisning og trening av helsepersonell.

I sitt innspill til Nasjonal sykehusplan, skrev Den norske Legeforening i 2014: Utfordringene for sykehusene er å tilby bred medisinsk kompetanse for de store pasientgruppene, samtidig som man klarer å tilby spisskompetanse til de som trenger det. Mindre sykehus kan mangle spisskompetanse på noen områder. Store sykehus kan oppleve manglende helhetlig ivaretakelse av pasienten, selv om den samlede spisskompetansen sett under ett, representerer god bredde.

Når spesialiseringen har kommet så langt som den har gjort, vil flere og flere spesialister i all hovedsak bruke tiden innen den spissede enden og dermed tape breddekompetanse.

En fordel med spesialistutdanningen ved små og mellomstore sykehus, er at legene i spesialisering ofte får gjennomføre flere, og mer varierte prosedyrer, enn ved spesialiserte avdelinger ved store sykehus.

Samling av leger med spisskompetanse, fører ikke automatisk at den enkelte pasient får en helhetlig utredning og behandling. En ny sykehusstruktur må ikke ensidig legge til rette for spisskompetanse. Det må finnes tilstrekkelig breddekompetanse til utredning og diagnostisering av pasienter med uklare lidelser.

I rapporten fra FHI, «Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2019», slås det nok en gang fast at pasientene er mest tilfreds etter sykehusopphold ved elektive sykehus og ved de mindre akuttsykehusene.

Norsk Helseatlas for kvalitet 2017 – 2019, viser samlede resultater basert på informasjon fra cirka 100.000 pasienter. Oversikten baseres på 24 ulike kvalitetsindikatorer for behandlingsresultater innen de store fagområdene, hjerte-karsykdom, kreft, diabetes, nyresykdom og hoftebrudd. For pasienter i opptaksområdet for Sykehuset Innlandet HF, er de registrerte resultatene blant de beste i landet. Forbedringspunktene er de samme som for alle de andre helseforetakene; spesiell behandling for visse hjerte-karlidelser, lungekreft og visse nyrelidelser.

Er det kun gjennom det vedtatte målbildet at Sykehuset Innlandet kan oppnå ønsket kvalitetsforbedring, eller er en reorganisering av samarbeidet og funksjonsdelingen innenfor dagens struktur et alternativ? Vil ønsket fra HSØ om å redusere overføringen av pasienter til regionsykehusene, gå på bekostning av den breddekompetansen flertallet av pasientene møter ved dagens sykehus, - og som de er tilfreds med?

Kommentarer til denne saken