Gå til sidens hovedinnhold

Fanesaker for folk flest

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

OA skriver kritisk på lederplass tirsdag 16. mars om mitt kandidatur i Oppland ved stortingsvalget til høsten og det er som forventet og helt greit. Jeg er imidlertid veldig enig når OA hevder at velgere må møte utsagn og konklusjoner med spørsmål om kildekritikk, faktagrunnlag og kontekst. OAs meninger på lederplass vil nok aldri bygge på en positiv grunnholdning til FrP eller meg og fakta er nok heller ikke så viktig.

OA referer til at jeg er meget kritisk til at unge mennesker i AUF, Unge Høyre og andre som er kritiske til at pensjoner bør reguleres i takt med lønnsutviklingen. Da glemmer OA at vårt folketrygdsystem er bygget på at de løpende pensjoner skal dekkes av arbeidsgiveravgift, pensjonspremier og statsbidrag fra den yrkesaktive del av befolkningen. I hele mitt liv har min generasjon betalt inn for å dekke min foreldregenerasjons pensjoner. Det eksisterte ikke noe arvet sparefond. De som nå er unge og yrkesaktive har arvet et oljefond på nå rundt 11.000 milliarder som med 3 prosent avkastning gir 330 milliarder kroner, mens alderspensjonen i 2021-budsjettet viser 253 milliarder. Fakta er altså at min generasjon både betalte pensjonene til vår foreldregenerasjon og vår egen alderspensjon i tillegg til et overskudd på omtrent 80 milliarder.

I et intervju med NTB svarte jeg på spørsmål om viktige saker, ikke regionale eller lokale saker. Landets store utfordring er at vi sløser bort rundt 15 milliarder kroner på symbolsaker for såkalt å redusere utslipp av den livgivende gassen CO2, som egentlig er å flytte utslipp til andre land, samt også vil flytte norske industriarbeidplasser til andre land. Det skal også sløses bort rundt 17 milliarder kroner av skattebetalernes penger til «Langskip» som er investeringer til å fange, frakte og pumpe flytende CO2 ned i stengte olje- og gassbrønner. Mens Kina og India bygger titalls nye kullkraftverk hver seg og derved øker voldsomt sine utslipp.

Folk i Oppland er med på å betale for mottak av flyktninger som hver seg koster rundt 20 millioner kroner, ifølge SSB, i livsløpskostnader. 3000 per år gir 60 milliarder kroner årlig som kunne vært brukt til eldreomsorg, helsevesen, utdannelse, bedre veier som helhetlig utbygging av Riksvei 4 fra Mjøsbrua til Gjelleråsen som industrien på Raufoss roper etter, med mer. Enorme beløp i tillegg til de store utfordringer og problemer med integrering og bekjempelse av gjengkriminalitet.

La meg avslutte med å si at jeg er enig med OA i at det å kjenne Oppland er viktig og jeg vil jobbe godt sammen med alle våre lokale folkevalgte og lokallag og lytte til dem når Stortinget behandler saker som er spesifikke for Oppland, samtidig som jeg etter hvert lærer min kones hjemfylke å kjenne enda bedre. Som OA vet så har jeg også brukt rundt 1000 arbeidstimer med å rehabilitere fra kjeller til loft et gammelt pensjonat på Lesjaverk og således vært mye i Oppland de siste år.

For øvrig er Stortinget først og fremst Norges nasjonalforsamling som behandler saker som gjelder hele folket og hele landet. Kun en cirka 10 prosent av sakene gjelder eksplisitt for et fylke som nå er Innlandet og enda mindre et valgdistrikt som Oppland. For alle «sendebud» som OA omtaler er det således de rikspolitiske saker som er viktigst og derved deltagelsen i partienes stortingsgrupper som utmeisler partienes politikk. Der vil jeg jobbe for folk flest i hele landet og i min tid som formann i FrP fra 1978 til 2006 vokste vi fra 0,7 prosent til 33 prosent på målingene, så noe erfaring kan jeg kanskje bringe inn i FrPs stortingsgruppe.

Kommentarer til denne saken