Gå til sidens hovedinnhold

Eurovision Song Contest – dagen derpå

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På lørdag kunne mange millioner, deriblant en rekke nordmenn, og mange av disse fra Oppland benke seg ned foran skjermen, sette på NRK og følge med på Eurovision Song Contest 2019. Angivelig et spektakulært show med en rekke gode artister. Arrangert i Tel Aviv, Israel. Jeg var ikke en av disse. Og det synes jeg egentlig er litt ergerlig, for i mange år har jeg vært en lite profilert skap-fan av Melodi Grand Prix. Jeg synes det er en flott sangkonkurranse som viser hvilket kulturelt mangfold som er representert på tvers av landegrenser. Jeg synes det er flott at dette har vært en konkurranse hvor tidligere motstandere og til og med krigsrivaler har kunnet slutte en slags musikalsk fred gjennom sine bidrag.

Men: I år kunne jeg faktisk ikke være en av dem som bidro til at denne flotte konkurransen fikk enda en seer. Hvorfor sier du?

Jo, for jeg mener det er problematisk at staten Israel bruker denne konkurransen som et politisk utstillingsvindu for sin suverenitet og sin maktposisjon. Jeg mener det er problematisk at NRK og andre medier bidrar til å distribuere denne glansbilde-framstillingen av et land som daglig bryter menneskeretten. Jeg mener det er problematisk at et land som praktiserer Apartheid i det hele tatt får lov til å arrangere en konkurranse som skal symbolisere fred og solidaritet. Derfor støttet jeg denne boikotten og brukte kvelden på helt andre ting, selv om jeg veldig gjerne skulle hatt med meg alle de flotte bidragene. Men som en kollega av meg sa; det er når du boikotter noe du egentlig liker at du faktisk utgjør en forskjell.

LO Kongressen og Fagforbundets landsmøte vedtok i 2017 at man i de neste fire årene skal arbeide for en internasjonal økonomisk, kulturell og akademisk boikott av Israel. Hvorfor? Jo fordi diplomatisk press, dialog, forhandlinger og utallige forsøk på løsninger med en to-stats ordning ikke har lyktes. En slik boikott er et legitimt og fredelig virkemiddel med en hensikt: utøve press på Staten Israel for å få de til å gi opp sitt sosiale eksperiment hvor mennesker skilles fra sin familie og sin eiendom på bakgrunn av etnisitet og ikke noe annet. Dette er ikke rasistisk, jødehat eller antisemittisme slik enkelte hevder!

Israels fordrivelse av Palestinerne startet 15. mai i 1948. Denne dagen feires i Israel. Blant Palestinere kalles den Nakba, eller katastrofen. Det sier sitt. Tenk om vi som bor i trygge Oppland hadde blitt utsatt for noe sånt? Tenk deg om du som Opplending ble fordrevet til et område på størrelse med halve Gjøvik kommune. Jaget vekk fra familie, gård og grunn fordi du tilfeldigvis ikke kom fra «riktig» familie, og sperret inne bak en tungt bevæpnet og jagerfly-kontrollert mur? Her ble du utsatt for stadige angrep med bomber og granater. Nektet å jobbe, nektet å reise ut, nektet å drive forretning, nektet å ha kontakt med familien din som kanskje kom seg unna? Nektet helt grunnleggende rettigheter som rent vann, rettssikkerhet og ytringsfrihet. Tenk deg om barna våre risikerte å bli arrestert av væpnet politi, fengslet og dømt for terrorisme fordi de kritiserte dette regimet. Tenk om du måtte bruke 8–10 timer til og fra jobb pga. tungt bevæpnede sikkerhetskontroller hvis du var en av de heldige som fikk lov til å jobbe? Tenk om du måtte leve under en konstant frykt for å dø?

Tenk deg det! Det er jo helt surrealistisk. Men på Gazastripen er dette en realitet. Området er på størrelse med halve Gjøvik og strengt kontrollert av militærstaten Israel. Alt det jeg har listet opp ovenfor foregår der hver bidige dag. Det er uverdig og umenneskelig.

FN har anslått at Gazastripen vil være ulevelig innen 2020 om utviklingen fortsetter slik den nå gjør. Her bor det barn, kvinner og familier som risikerer å dø i hopetall om under et år hvis ikke Israel åpner opp og slipper til sårt tiltrengt nødhjelp. Israels okkupasjon er brudd på Folkeretten, og FNs sikkerhetsråd har gjentatte ganger kritisert Israel for deres forbrytelser. En rekke land har fordømt Israels handlinger og anerkjent Palestina som et suverent land. Problemet et bare at svært mange land (deriblant USA og Norge) ikke har gjort det. De har stilltiende godtatt Israels forbrytelser mot det Palestinske folket.

Nå er det på tide og sette politikken ut i praksis, og dette kan gjøres her og nå, i lille Norge, i lille Oppland, i hver enkelt kommune.

Det står stor respekt av de kommunestyrene og de modige folkevalgte som har fattet vedtak eller programfestet at det ikke skal gjøres innkjøp fra land som okkuperer andres landeområder, heriblant Israel. Min oppfordring til samtlige partier er å være like modige. Sett dette på dagsorden. Stå opp mot en overmakt som meier ned hus og river beina under lokalbefolkningen i Palestina. Gi et tydelig lokalt men også internasjonalt signal om at vi ikke aksepterer slik behandling og rasediskriminering. Og til alle dere som skal stemme ved høstens kommune- og fylkestingsvalg: Stem på de partiene som er så modige, for de forfekter grunnleggende verdier, omtanke og solidaritet som vi her i trygge Norge og Oppland ser på som en selvfølgelighet.

Godt valg!

Kommentarer til denne saken