Gå til sidens hovedinnhold

EU og kommunen

Artikkelen er over 2 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvorfor ønsker Erna Solberg (H) og regjeringen at Norge skal styres fra Brussel? For det er jo det de vil! Det vil ikke jeg. Det er derfor jeg er medlem av NEI til EU og som listekandidat for Arbeiderpartiet (nr. 47 og desidert sist på lista) ved høstens valg.

Jeg skal gjøre mitt for å holde Norge utenfor EU. Av alle vedtak gjort i kommunenes folkevalgte organer, har ca. 75 % «EØS-relevans». Dette tallet er også representativt for Gjøvik kommune. Norge har implementert ca. 12.000 direktiver og forordninger fra EU inn i norsk lovgivning og i EØS-avtalen. I tillegg har, i henhold til EØS-lovens § 1 og § 2, EUs lover og forordninger forrang foran norske lover dersom disse er i konflikt med hverandre. Det betyr at EU-politikk har stor innflytelse på politikken også i vår kommune. 49 prosent av planlegging, samferdsel, klima og miljøsaker i kommuner og fylkesting, er «direkte» berørt av EUs politikk. Hvor godt kjenner vi lokale folkevalgte til EØS-loven, og de direktivene og forordningene som direkte påvirker politikken lokalt? Hvilket handlingsrom har vi i den enkelte kommune eller fylkeskommune?

Det er først og fremst EØS-lovens konkurranseregler om full konkurransefrihet og markedsadgang som påvirker oss i kommunene sterkt. Reglene kan for eksempel hindre at en kommune kan prioritere tildeling av en anbudskontrakt over et visst beløp til en lokal bedrift. Og det til en bedrift med interesse for å utvikle arbeidsplasser, og som kan bidra til å styrke kommunens økonomi og utvikling. I praksis betyr det at EØS-avtalen forhindrer utøvelse av faktisk lokalpolitikk.

Er det slik systemet vi vil ha? Det vil altså ikke jeg!

Olav Henning Ødegård

Listekandidat nr. 47 for Arbeiderpartiet

Kommentarer til denne saken