Gå til sidens hovedinnhold

Etterlattepensjon bør være en selvfølge både for uføre og yrkesaktive

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sitter og leser innlegget til Torhild Kristine Ringeli Løkken angående etterlattepensjon og at den sittende regjering vil erstatte den med en overgangsstønad. Jeg må bare få lov å opplyse om at er du ufør så er dette allerede en realitet.

Synes det er viktig å sette søkelys på, da jeg tror de færreste er klar over dette.

Har selv fått erfare det da jeg dessverre er 100 prosent ufør. Etter å ha jobbet i et lavtlønnsyrke så er jo uføretrygden deretter, nemlig minsteytelse. I 2017 mistet jeg min ektefelle gjennom 23 år i en arbeidsulykke. Han var 50 år og fullt yrkesaktiv. I tillegg til sorgen og fortvilelsen over å ha mistet livsledsageren sin, så kom det som en veldig lite hyggelig overraskelse at uføretrygdede ikke får etterlattepensjon. Kun et gjenlevendetillegg som er tidsbegrenset til 5 år, er det som er gjeldende regel. I løpet av de 5 år skulle en ha hatt mulighet til å omstille seg, er begrunnelsen til Nav.

Hallo, som 100 prosent varig ufør, hvordan skal det foregå? Dette oppleves som dypt urettferdig. Snakk om å ramme de som er ute av stand til å skaffe seg en normal inntekt. Det er ingen logikk i dette. Håper at det kan bli satt søkelys på dette, og at våre politikere kan ta ansvar for å endre denne regelen.

I tillegg til tap av ektefelle så blir en straffet for å være så uheldig og ha blitt ufør. Sitter igjen med følelsen av at de som styrer mener det er et valg man tar. Det kan jeg forsikre at det absolutt ikke er. Ingen ting jeg skulle ønske mer enn å klare å være i arbeid. Om en aldri så mye vil det, så fungerer det ikke slik at en plutselig blir frisk og i stand til å arbeide igjen etter de 5 årene.

Etterlattepensjon bør være en selvfølge både for uføre og yrkesaktive, noe annet er helt uakseptabelt.

Slik det fungerer nå er IKKE på noen måte greit!

Kommentarer til denne saken