Gå til sidens hovedinnhold

Etter de sju fete år, kommer sju magre

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Erfaringer og opplevelser i forbindelse med korona-tiltakene må føre til at statlige, fylkeskommunale og kommunale langtidsprogram og budsjetter trolig må revideres, og tilpasses den situasjonen Norge og verden nå er inne i.

Høyere arbeidsledighet og dermed økte sosiale utgifter, helt eller delvis stengte virksomheter, risiko for flere konkurser, er eksempler som genererer mindre skatteinngang – og dermed påvirker budsjettene. Disse forholdene vil sannsynligvis vare lenge.

Fylkesmannens råd til kommunene, som ble gitt før korona-problemene satte inn, var klart, men også utfordrende: Gjør mer for mindre!

På samme måte som Regjeringen gjør i sitt Langtidsprogram (LTP) må kommunene og fylkeskommunene følge opp og gjennomgå sine økonomiske LTP.

Hvorfor?:

- Norge står overfor betydelige nedskjæringer i oljeinntektene noe som nødvendiggjør en endring av den såkalte «handlingsregelen».

- Fallende kronekurs gjør at de økonomiske samarbeidsforhold overfor våre handelspartnere, vil slå negativt ut for landet vårt.

- Flere ordførere har ment at politikergodtgjørelser ikke skal bidra til å skape en politikerelite av de folkevalgte. Retningslinjer utarbeidet av Kommunenenes Sentralforbund, KS, som de fleste kommuner legger til grunn ved fastsettelsen av godtgjørelsene, er en medvirkende årsak til dagens situasjon.

I tider med arbeidsløshet og reduksjoner i aktivitet og budsjett er det nødvendig og tillitvekkende at kommunens politiske og administrative ledere tar ansvar, også gjennom å vise moderasjon når det gjelder fastsettelse av egen lønn og godtgjørelse.

Lovpålagte utgifter til arbeid knyttet til for eksempel barn, skole, helse og omsorg må prioriteres.

Kommentarer til denne saken