Gå til sidens hovedinnhold

Et stykke igjen til full likestilling mellom livssyn

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad la 21. juni fram Regjeringens forslag til ny lov for tros- og livssynssamfunn (Prop. 130 L 2018–2019 – trossamfunnsloven). Lovforslaget har flere endringer som Human-Etisk Forbund (HEF) støtter, de viktigste er:
– Finansieringen av tros- og livssynssamfunn fortsetter omtrent som før, dvs. at tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke (Dnk) kompenseres for de midler som kirken får.
– Gravplassforvaltningen overføres fra Den norske kirke til kommunene, dersom kommunene ønsker det. Med andre ord blir det slutt på det monopolet som kirken hittil har hatt.
– Den norske kirkes plikt til å føre barn av medlemmer som tilhørige, opphører. Kirken hadde inntil i fjor høst automatisk tilgang til folkeregisteret for å kunne utføre denne registreringen. Etter at dette falt bort, vil i praksis ordningen med tilhørige barn også gradvis opphøre.
– Dnk gis økt selvbestemmelse når det gjelder kirkens organisering.
– Plikten til å holde kirkelige valg samtidig med og i umiddelbar nærhet av offentlige valg, opphører.
HEF mener at de foreslåtte endringene bidrar noe til å oppnå målet om likebehandling av livssyn, men at mye fortsatt gjenstår. De viktigste hindrene er at Dnk fortsatt er underlagt egne bestemmelser i Grunnloven («Norges folkekirke») og i det nye lovforslaget, der det presiseres at Dnk skal forbli en «landsdekkende og demokratisk evangelisk-luthersk folkekirke». I den nye loven er det fortsatt til dels detaljerte bestemmelser om kirkens organisering, bl.a. krav til antall prester og biskoper. HEF mener at Dnk fullt ut selv må få bestemme sin egen organisering og andre interne forhold. Skal det bli reell likebehandling av livssyn i Norge, må alle særbestemmelser om Dnk tas ut av både Grunnloven og livssynsloven.

Opplysningsvesenets fond
Sammen med forslaget til trossamfunnslov la statsråden også fram en stortingsmelding om Opplysningsvesenets fond (OVF). Fondet er en av landets største grunneiere med ca. 900 000 dekar skog/utmark, flere hundre prestegarder/presteboliger og flere tusen festetomter. OVFs kapital er anslått til mellom 2,6 og 4 milliarder kroner, og verdien av hele fondet inkl. eiendommer til mellom 10 og 12 milliarder kroner. Eiendomsretten til fondet har vært – og er omstridt, og i stortingsmeldingen foreslår regjeringen at fondet deles mellom Staten og Den norske kirke. Dette er Human-Etisk Forbund sterkt uenig i: OVF tilhører fellesskapet og må derfor i sin helhet overføres til Staten.

Den norske kirke og kommunene
I flere kommuner er det et tett fellesskap med Dnk, dette gjelder bl.a. gravplassforvaltning, kirkelige deltakelse i skoleaktiviteter (særlig skolegudstjenester) og innsats for psykisk helse. I tillegg gis det ofte gratistjenester til kirken i form av kontorlokaler, IT-systemer og regnskap/revisjon. HEF mener at dette er en uheldig sammenblanding av en kommunes og et trossamfunns oppgaver og krever derfor at:
– Psykisk helsehjelp til ungdom og andre må være kommunenes ansvar, kirken kan ev. bidra.
– Det blir slutt på gudstjenester i skoletiden.
– Kommunale gratistjenester til Dnk avvikles.
Det har gjennom flere år pågått en prosess med å skille stat og kirke. Det er nå på tide å sette i gang med å skille kommune og kirke.

Kommentarer til denne saken