Forslaget til statsbudsjett er sterkt omfordelende og preges av solidaritet, utjevning av forskjeller og å løfte sammen. Dermed skiller det seg klart fra budsjettene som Høyre og Frp har stått i spissen for de siste åtte årene.

Trygg økonomisk styring er enda viktigere i krisetider, og både Norge og Europa er nå i større krise enn på mange tiår. For Arbeiderpartiet er det helt avgjørende at prisen for krisen ikke legges på de som har det vanskeligst. At de sterkeste av oss tar den tyngste børen i den tida vi er i, er solidaritet.

Å holde prisveksten, rentene og arbeidsledigheten så lav som mulig er et solidaritetsprosjekt. For dersom vi skal lykkes, betyr det at vi som fellesskap må forsake noe som vi egentlig vil ha. Nå gjelder det å beskytte helt vanlige folk i Norge mot høyere og raskere renteøkninger, som særlig hardt vil treffe unge småbarnsfamilier med store boliglån og studielån. Der forrige regjering kunne bruke mer penger for å løse de fleste budsjettutfordringer, er situasjonen nå stikk motsatt: Å bruke mer penger nå vil skape flere problemer enn det vil løse.

Arbeidsledigheten er rekordlav nå. Med Ap og Sp i regjering har nær 100.000 flere kommet i jobb. Arbeid er det viktigste for å skape trygghet rundt folks økonomi og hverdag. Men fortsatt står mange uten jobb, særlig mange unge. Samtidig er det knapphet på arbeidskraft. Vi skal gjøre det vi kan for at de som nå har kommet i arbeid, beholder jobben og at enda flere kommer i jobb. Det betyr at de av oss som har jobb må akseptere en noe strammere hverdag, så de som ikke har jobb skal få det bedre. Dette er også solidaritet.

De som strever, skal få hjelp, og veien inn i arbeid skal bli kortere. I stedet for å bruke mer, må vi fordele bedre. Det handler om flertallets solidaritet med mindretallet. Å omfordele både sosialt og geografisk er et av Arbeiderpartiets politiske hovedprosjekter. Vi vil løfte hele landet og gi mer tilbake til de som trenger det mest. I budsjettet for neste år omfordeler vi. De som har mye må bidra mer. Det er viktig for at vanlige folk skal ha trygghet for hverdagsøkonomien, og viktig for å ta vare på grunnleggende velferdstjenester i hele landet. Gjennom mer solidaritet sørger vi for at Norge står sterkere gjennom en urolig tid.

Unge som vokser opp nå har opplevd både pandemi og krig i Europa. De er også første generasjon på lenge som skal etablere seg med jobb, bolig og familie i en tid med økende rente og økende prisvekst. De av oss som allerede er etablert, har bolig og jobb – må stille opp for de nye generasjonene. Å omfordele fra oss som har til de som ikke har, er solidaritet. Statsbudsjettet prioriterer de unge. Det er riktig prioritering.

Uten statlig drahjelp ville strømregningene vært umulige for mange nå. Å fortsette strømstøtten så lenge krisen varer, er en viktig omfordeling og et viktig solidaritetsgrep. Titalls milliarder flyttes på fra de rikeste og de som har tjent mye på høye strømpriser, samtidig som folk med lave og vanlige inntekter får en lettere hverdag.

En av de største innsatsene er overfor folket i Ukraina. De trenger både vår og resten av Europas solidaritet. Norge stiller opp med penger, humanitær bistand, tar imot mennesker på flukt og gir militær støtte. Statsbudsjettet for 2023 bærer preg av nettopp det. Penger vi bruker på hjelp til Ukraina og ukrainere neste år er penger vi ellers ville brukt på andre oppgaver her hjemme. Men dette er solidaritet, med de som trenger det mest akkurat nå.

Nå sender vi mer hjelp. 17.000 artillerigranater er på vei, så ukrainerne kan forsvare seg mot russiske angrep og aggresjon. Dette er ikke ukontroversielt. Det er partier på Stortinget som heller vil sende hjelmer enn panservern. Som heller vil at vi skal bidra med redningsvester enn artillerigranater. Som kaller seg solidariske, men som sier nei til at våre naboland Sverige og Finland skal få samme trygghet og beskyttelse i NATO som det Norge har. Dét er ikke solidaritet. Det er det stikk motsatte.

Med statsbudsjettet for 2023 fortsetter prosjektet vårt. Sosiale forskjeller skal utjevnes. Fellesskapet skal forsterkes. De som har mye skal bidra med mer, så de som har lite skal få en bedre hverdag. Landet skal bygges videre – med solidaritet som politikkens røde tråd.