Regjeringen vil fjerne muligheten for næringsliv, ildsjeler, ideelle aktører og andre å opprette frittstående yrkesfaglige videregående skoler. Det vil resultere i at næringslivet, spesielt i distriktene, får dårligere tilgang til kvalifisert yrkesfaglig arbeidskraft, og mange steder vil elevene få lenger reisevei.

Yrkesfagskolene som har blitt godkjent kjennetegnes ved at de har blitt opprettet på lokalt og regionalt initiativ fra bransjer som har store utfordringer med å skaffe tilstrekkelig kvalifisert kompetanse for å drive sin næringsvirksomhet. De er med andre ord et viktig supplement til dagens struktur. Ikke en konkurrent.

Et eksempel er Campus Blå videregående skole utenfor Brønnøysund. Etableringen (i 2018) var basert på et sterkt lokalt engasjement og med bred støtte fra den lokale havbruksnæringen og deres behov for kvalifisert arbeidskraft. Skolen samarbeider tett med næringslivet, og har blitt en ubetinget suksess. Skolen har høye søkertall, høy andel jenter og ingen elevfrafall. Alle elevene som har gjennomført utdanning hos skolen har tatt videre utdanning eller er lærling i bedrift etter fullført Vg2.

Oppdrettsnæringen bidrar til både næringsutvikling og arbeidsplasser i distriktene. Ved å tilby videregående yrkesrettet opplæring lokalt bidrar skolen til å opprettholde bosetningen og sikrer seg samtidig god og stabil arbeidskraft. Alternativet for elevene i Brønnøysund er å flytte enten 32 mil nord til Meløy eller 14 mil sør til Rørvik i Trøndelag. Med tanke på at oppdrettsnæringen er spredt langs store deler av norskekysten er dette et godt eksempel på at det heller er behov for flere slike skoler enn færre.

God tilgang til kompetanse i arbeidslivet er en avgjørende forutsetning for å gjennomføre det grønne skiftet, møte utfordringer knyttet til befolkningsendringer, digitalisering og inkludering, og øke produktiviteten i samfunnet. Allerede i dag har vi et stort og økende udekket kompetansebehov. Ifølge NHOs Kompetansebarometer oppgir 2 av 3 NHO-bedrifter å ha et udekket kompetansebehov. Det er særlig andelen bedrifter med stor grad av udekket kompetansebehov som øker - fra 8 prosent i 2020 til 14 prosent i 2021. Utformingen av kompetansepolitikken er avgjørende for om vi lykkes med å tette dette kompetansegapet.

Støre-regjeringens forslag kommer som følge av et politisk ønske om å begrense etableringen av flere friskoler, og begrunner det med at det utfordrer den offentlige skolestrukturen. Dette til tross for at det i dagens lovverk står at etablering av skoler som vil medføre negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet ikke skal få godkjenning. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser for øvrig at det er færre elever på private yrkesfaglige videregående skoler innværende skoleår, sammenliknet med skoleårene 2012-2013, 2013-2014 og 2014-2015 (alle yrkesfaglige utdanningsprogrammer sett under ett), og før den nye friskoleloven trådte i kraft.

Det er derfor vanskelig å se at disse skolene er en utfordring til den offentlige skolestrukturen. I stedet utfyller disse skolene de offentlige videregående skolene på en god måte som ivaretar viktige behov i lokalsamfunnet. Dette dels ved å gi et tilbud på steder hvor det er et stort kompetansebehov, men ikke foreligger et offentlig tilbud, eller på steder hvor det offentlige tilbudet ikke er tilstrekkelig til å dekke kompetansebehovene til de aktuelle næringene.

NHO, næringslivet, ordførere fra Senterpartiet, ordfører fra Arbeiderpartiet, og ungdommens fylkesråd i Nordland har i den offentlige høringsrunden gått imot hele eller deler av forslaget.

Nå håper vi at flertallet på Stortinget ser at forslaget vil være skadelig for mange lokalsamfunn i både fiskeoppdrettsnæringen og hotell- og restaurantnæringen over hele landet, og derfor vil stemme det ned.