Gå til sidens hovedinnhold

Et miljøvennlig solkraftverk?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Selskapet Energeia vil bygge et solkraftverk i Seval skog, Gjøvik. Det er snakk om et stort anlegg. Nesten tusen mål, eller en kvadratkilometer, skal dekkes med solcellepaneler. Mye av området er i dag dekket med skog, som selvfølgelig må fjernes. Det blir som en hvilken som helst annen flatehogst, mener Gjøvik kommune.

Vel – ikke riktig. For i dette tilfellet skal ikke skogen vokse opp igjen. Det vil si at vi mister skogens evne til å trekke CO2 ut av lufta. For en produktiv skog på 1 kvadratkilometer dreier det seg om noe over 300 tonn CO2 i året.

Men vi trenger jo mer fornybar energi, til el-biler, el-maskiner, el-båter, stadig flere og større datasentre og etter hvert (sannsynligvis) også til produksjon av hydrogen som drivstoff for skip, fly og lastebiler. NVE antyder i sine analyser behov for en økning på 26 TWh i årsproduksjonen av fornybar energi fram mot 2040. Statnett sitt anslag er cirka 40 TWh. Samtidig har vindkrafta etter hvert kommet skikkelig i vanry, på grunn av de store naturinngrepene den fører med seg. Så da er det vel duka for storstilt solenergiproduksjon?

Det er nok mulig – og så langt har vi vel nærmest tatt det for gitt – at solenergi er mer miljøvennlig enn vindkraft. Men all storskala energiproduksjon medfører betydelige inngrep i landskapet omkring oss. Når det gjelder solenergi, vet vi vel ikke riktig hvor store inngrepene blir, ennå. Men med anlegget i Seval skog som eksempel, kan vi stille noen spørsmål:

· Hva betyr det for det biologiske mangfoldet at så vidt store arealer avskoges? Og her må svaret ta i betraktning den samlede belastningen av alle inngrep som gjøres, som vi fra før vet er formidabel.

· Hva krever anlegget av grunnarbeider? Om det må gjennomføres en storstilt planering og utjevning blir det snakk om store naturødeleggelser og dessuten store CO2-utslipp, ettersom veldig mye (opp mot 85 prosent) av det karbonet som er lagret i skog, befinner seg i skogbunnen.

· Hva kreves av veger inn i området, for montering, ettersyn og vedlikehold?

· Hva slags fundamentering krever stativene som panelene skal monteres på? Hvis det er snakk om at storfe skal kunne beite mellom panelene, som noen av Gjøviks politikere ser for seg, blir det fort snakk om ganske så solide betongfundamenter.

· Anlegget skal ha en levetid på (minst) 30 år. Vil det da – etter 30 år – være mulig å føre området tilbake til noe nær sin opprinnelige form, eller er det ødelagt for all framtid?

Mange spørsmål, og få svar, foreløpig. Noen svar får vi sikkert gjennom det utredningsarbeidet som skal gjennomføres, som en del av konsesjonsbehandlinga. Vi i Naturvernforbundet stiller oss foreløpig åpne, vi vil ikke her og nå si at dette er en ufarbar veg. Men vi tillater oss likevel å minne om hva som er våre foretrukne løsninger for å dekke energibehovet og bli kvitt de fossile brennstoffene. Det er for det første en storstilt satsning på energiøkonomisering, noe vi dessverre ser får spor av i regjerningens nye Klimaplan for 2021-2030. Videre kan opprustning/modernisering av allerede eksisterende vannkraftverk gi et betydelig bidrag.

Og for det tredje: Vi er sterkt for energiproduksjon i mindre skala, der det ikke medfører store og ødeleggende inngrep i natur. Et eksempel på slik produksjon er solcelleanlegg på tak. Har noen regna på hvor mye energi vi kunne ha produsert om takene på alle offentlige bygninger, industribygg, landbruksbygg mv. var dekka med solceller?

Et tankeeksperiment til slutt: Anlegget på Seval skog vil produsere 90 GWh elektrisk energi per år. Om vi skulle dekke et behov på 40 TWh, ville vi måtte bygge 450 slike anlegg. Da er vi oppe i et areal på over 400 kvadratkilometer, eller et areal noe større enn Mjøsas overflate.

Kommentarer til denne saken