Gå til sidens hovedinnhold

Et matvalg på ramme alvor

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norsk jordbruk står i en svært utfordrende økonomisk situasjon. Som kjent ble det brudd i årets jordbruksforhandlinger, fulgt av massive markeringer over hele landet. At det oppsto et bondeopprør i år er ikke tilfeldig.

Som lederduo i Innlandet Bondelag har vi i sommer og høst hatt møter med toppkandidatene i alle partiene i Oppland og Hedmark som ligger an til å kunne få inn representanter ved stortingsvalget.

Inntekt, inntekt, inntekt har vært vårt mantra i møte med politikerne. Vi har forsøkt å forklare stortingskandidatene våre at økonomien i jordbruket ikke går i hop. Bonden har tilpasset seg politikken som regjering og Storting har vedtatt. Mange har økt produksjonen, men det blir ikke igjen noe mer på bunnlinja. Situasjonen er faktisk tvert imot. Gjeld og andre kostnader har økt, mens inntektene ikke holder følge. Mange forteller at de aldri har hatt dårligere økonomi. Bonden løper fortere og fortere, og forsøker å bøte på med en enda større arbeidsinnsats. Det er ikke forsvarlig. Ungdommene ser hvor mye arbeid som kreves, hvor lite fritid det er og hvor lite foreldrene har å rutte med. Hvorfor skal de satse på landbruket? Vi står derfor ved en helt avgjørende skilleveg.

Vårt krav er at bonden skal ha mulighet til ei inntekt som andre folk. Det betyr at inntektene i jordbruket må opp på samme nivå som gjennomsnittet for andre grupper i samfunnet. Det kan ikke være for mye forlangt! Partiene som stiller til valg må være helt tydelige på at de griper fatt i det – nå, i den kommende stortingsperioden!

Heldigvis er vi som bønder ikke alene om å se at dette må endres. Gjennom #landbruksløftet har 39 organisasjoner og virksomheter stilt seg bak kravet om at bonden skal ha inntekt på nivå med andre grupper i samfunnet, og at kommende regjering og Storting må vedta en forpliktende opptrappingsplan for tetting av inntektsgapet i løpet av stortingsperioden 2021-2025.

I tillegg har NHO Mat og Drikke, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) og Bondelaget blitt enige om felles forventninger til regjeringsplattform for 2021-2025. Organisasjonene har et felles krav om at rammevilkårene må bedres for å gi vekst, utvikling, rekruttering og arbeidsplasser i produksjonen av norsk mat og drikke – fra jord til bord.

Verdikjeden for mat er landets største fastlandsindustri, med cirka 43.000 årsverk i landbruket og rundt 40.000 sysselsatte i mat- og drikkeindustrien. Bønder og industri er gjensidig avhengige av lønnsom produksjon. Vi er enige om å øke norsk matproduksjon, og å øke norskandelen i norsk matvarekonsum. Importvern, tiltak overfor dagligvarehandelen for å sikre konkurranse og like vilkår, rekruttering, investeringsvirkemidler, redusert grensehandel og klimatiltak er noen av punktene i de felles forventningene.

Alt dette har vært viktige temaer når vi har snakket med våre stortingskandidater de siste ukene. At det er ramme alvor bør de nå ha forstått. Men blant de potensielle regjeringspartiene er det kun SV og Sp som har kommet med en tidfestet forpliktelse for opptrappingsplan for å tette inntektsgapet. Vi håper innspurten i valgkampen viser at det er flere partier som ser betydningen av å innfri her, på vegne av både nåværende og kommende generasjoner.

Mat har helt grunnleggende betydning for alle oss mennesker. Klimaendringene setter matproduksjonen under press globalt. For ethvert land har det enorm betydning å ha tilgang til egenprodusert, trygg mat i ei usikker tid. Derfor er matpolitikk så viktig.

Vi håper du setter deg inn i matpolitikken før valgdagen. Og viktigst av alt: Bruk stemmeretten! Godt valg!

Kommentarer til denne saken