Gå til sidens hovedinnhold

Et løft for Mjøsa

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Algeoppblomstringen i Mjøsa viser at næringskonsentrasjonen i vannet er i ubalanse. Det er over tid tilført mer næring til Mjøsa enn hva innsjøen kan håndtere når temperaturen i vannet stiger til godt badevann.

Siden fosfor er hovedårsaken til oppblomstringen av blågrønnalgene, er det naturlig å se på hvor fosforet kan komme fra. I rapporten til NIBIO (Bechmann med flere, 2021) pekes det på både husdyrgjødsel fra landbruket og tap av fosfor fra spredte avløpsanlegg som viktige kilder. Rapporten har ikke sett på utslipp fra store renseanlegg, restutslipp, overløp eller lekkasjer i ledningsnettet.

All plantevekst er avhengig av fosfor for vekst og utvikling. Landbruket tilfører fosfor til jordbruksarealene for å produsere mat av god kvalitet. Fra 50-tallet og ut 70-tallet var det en sterk økning i fosforforbruket i Norge. Det ble tilført betydelig mer fosfor enn det som ble fjernet med avlingene. Dette førte til en oppgjødsling av jordbruksarealene i Norge.

Rundt 1980 og utover på 80-tallet ble fosformengdene til landbruket halvert, da man begynte å se de uheldige konsekvensene av stadig tilførsel av mer fosfor enn hva plantene hadde behov for. Her spilte Mjøsaksjonen en viktig rolle for å få ned fosfortapene til Mjøsa. På 2000-tallet satte vannrammedirektivet enda sterkere fokus på vannkvaliteten til vann og vassdrag. Fra 2007 og i årene etterpå ble de nasjonale fosforanbefalingene til både korn, gras, potet og grønnsaker sterkt redusert. Dette ble gjenspeilet i mineralgjødselstatistikken, med en ytterligere halvering av omsatt fosfor i mineralgjødsel i Norge før og etter innføring av nye fosfornormer.

Fosfornormene som benyttes ved gjødslingsplanlegging tar hensyn til forventet avling på et jorde. Normene sier at det ikke skal tilføres mer fosfor enn hva som fjernes med avlingen, et prinsipp som kalles balansegjødsling. I tillegg måles fosfornivået i jorda, og gjødslingen tilpasses jordas evne til å forsyne plantene med fosfor. Hvis fosfornivået i jorda er over et visst nivå (P-AL over 14) sier normen at det ikke er behov for fosfor i form av gjødsel, men at jorda forsyner plantene med nok fosfor. Etter 10–14 år med nye fosfornormer i landbruket er forventningen at landbrukets bidrag med fosfor til vann og vassdrag går ned, og ikke opp.

Det er en liten økning i husdyr rundt Mjøsa, ifølge rapporten til NIBIO. Det gjelder både gris, fjørfe med mer. Husdyrgjødsel fra alle dyreslag er en viktig kilde til fosfor, og er veldig uheldig om det kommer i vann og vassdrag, og ikke utnyttes av plantene til vekst. Fokuset de siste årene har vært betydelige på å sikre god spredeteknikk av husdyrgjødsla og spre gjødsla i starten av vekstsesongen for å sikre god utnyttelse av næringsstoffene. Ved bruk av husdyrgjødsel, har de fleste kuttet ut bruken av fosforgjødsel i mineralgjødsel, og bruker heller kun nitrogen og kalium, eventuelt en svært fosforfattig gjødsel. Med det sterke fokuset på bedre utnyttelse av husdyrgjødsel over flere år, er forventningen at husdyrenes bidrag med fosfor til vann og vassdrag går ned, og ikke opp.

Kilde: mineralgjødselstatistikk, Mattilsynet/SSB

Før landbruket gjøres til den store syndebukken for det grønne vannet i Mjøsa, kan det hende at møkka fra oss selv bør ettergås nærmere i sømmene. Gammelt ledningsnett, med stor risiko for lekkasjer, stadig episoder med betydelig nedbørsmengder som kan overbelaste renseanleggene, spredte, ikke kommunale anlegg med mer er alle bidragsytere til økt risiko for fosfortap til Mjøsa.

Det er behov for et tverrfaglig løft for å på ny sikre godt drikkevann og godt badevann i Mjøsa. Fortsatt er det mange tiltak som kan gjennomføres i landbruket for å sikre at mest mulig av næringsstoffet fosfor kommer plantene til gode og ikke havner i Mjøsa. Samtidig er det viktig at de kommunale og private systemene for håndtering av vår egen kloakk rundt hele Mjøsa oppgraderes og sjekkes. Her er det sannsynligvis vel så mye å hente for å redusere miljøbelastningen Mjøsa opplever.

Kommentarer til denne saken