Rasmus Piltingsrud har kledd siloen på gården med solcellepaneler. Fra før har han solcelleanlegg på taket. Nå kan han på en god dag produsere 213 kilowatt på en time. Det kan holde til både å være selvforsynt med strøm – og selge overskytende fra solstråleproduksjonen.

Matprodusenten kan altså også produsere naturkraft som går ut på det åpne europeiske markedet direkte fra gården i Begna. Dette er både fascinerende og så nytenkende at Piltingsrud har fått innovasjonsstøtte for å få tilpasset løsningen i samarbeid med ulike leverandører. For en som allerede lever av å omgjøre naturressurser til mat, er ikke tanken fjern om å produsere strøm av samme ressurser. Det handler om å se muligheter – og få nok støtte til å kunne gjøre alvor av dem.

Det vil vi trenge. For de kommende åra vil også Norge kunne oppleve topper der vi ikke har strøm nok til alt og alle. Det sier en ny utredning fra Norges vassdrags- og energidirektorat. Beregningene viser at kraftbehovet vil vokse flere ganger mer enn den forventede produksjonsøkningen fra norske kraftverk dette tiåret. Samtidig er det svært synlig at kraftsituasjonen i Europa lett kan destabiliseres, samtidig som den samlede produksjonen går i retning av et mer væravhengig kraftsystem. Slik kan det bli større etterspørsel enn tilbud også på det europeiske markedet, slik at det blir dyrt å importere strøm til å avhjelpe forbrukstoppene i Norge. Nå vet vi hva det kan bety for lommeboka gjennom lange vintermåneder. NVE konstaterer at det bare er å forberede seg på flere timer og perioder med høye strømpriser i årene som kommer.

Investeringen på Piltingsrud gård gir bonden økonomisk stabilitet på en viktig innsatsfaktor. Det er enklere å forholde seg til en nedbetalingsplan enn strømpriser som flyr opp og ned som de siste månedene. Samtidig er det et spennende eksempel på hva den enkelte kan bidra med i det grønne skiftet.

Norge som helhet må åpenbart øke kraftproduksjonen i industriell skala, men alle bidrag og innovasjon mottas med takk.