Et bærekraftig reiseliv styrker Innlandet

SKATT: – I 2018 fikk Gjøvik inn nærmere 16 millioner kroner i kommunale inntekter fra personskatt fra sysselsatte innen reiseliv., skriver artikkelforfatterne.

SKATT: – I 2018 fikk Gjøvik inn nærmere 16 millioner kroner i kommunale inntekter fra personskatt fra sysselsatte innen reiseliv., skriver artikkelforfatterne. Foto:

Av
DEL

MeningerDenne uken feirer Snowballkonferansen tiårsjubileum med å se inn i glasskulen for å finne ut hvordan våre reisevaner vil endre seg det neste tiåret. En ting er sikkert, nemlig at utvikling av bærekraftig reiseliv og såkalt «smart tourism» vil prege reiselivsbransjen de neste årene.

EU har igangsatt et arbeid med å utvikle «smart tourism». Dette er et rammeverk for å utvikle nye jobber, øke innovasjonen og styrke verdiskapingen i reiselivet gjennom områdene: bærekraft, digitalisering, tilgjengelighet og kreativitet. Dette blir tema på årets konferanse på Lillehammer der reiselivsaktører fra hele landet samles for å hente inspirasjon fra flere europeiske byer som allerede jobber aktivt med «smart tourism», og som har som mål å bli «smarte destinasjoner».

Befolkningsvekst og urbanisering er en økende utfordring i verden, også i Norge. Så mange som to av tre vil være bosatt i byer innen 2050, ifølge FN. Samtidig sliter mange distriktskommuner med å holde på innbyggerne sine, særlig de unge, mens antallet eldre øker. For å unngå fraflytting er det helt avgjørende for en kommune å ha et pulserende reiseliv. Det er hoteller, restauranter og uteliv som skaper sosiale arenaer som gjør at folk vil flytte dit og bli boende. Hvordan kan kommunen, gjennom sin reguleringsplan, utvikle smarte og bærekraftige kommuner i fremtiden? Det blir spennende å følge med i denne utviklingen, og her vil reiselivet spille en nøkkelrolle.

I 2019 hadde vi klimabrølet, i 2020 må vi ha handling. På innlandet har man allerede tatt flere grep mot et mer bærekraftig reiseliv som tar hensyn til natur og miljø, så vel som fastboende og besøkende. Man har også fremmet et grønnere reiseliv blant annet ved å jobbe for at turistene blir lengre, slik at de bidrar med flere overnattingsdøgn og økt verdiskaping. Lillehammer-regionen har jobbet målrettet og det har gitt resultater. I 2018 ble Visit Lillehammer tildelt Innovasjon Norges «Merket for bærekraftig reiseliv».

Vi ser en økende trend der reisende blir mer bevisste på å reise miljøvennlig, og flere vil foretrekke bærekraftige reisemål fremover. Her har Lillehammer-regionen et stort konkurransefortrinn. Slike turister er et voksende segment som vil bli mer og mer lønnsomt for norske reiselivsoperatører. Kortreiste råvarer etterspørres og kortreiste ferier blir mer populære. Snart finnes det knapt en restaurant som ikke har et vegetarisk eller vegansk alternativ på menyen. De neste ti årene kommer vi til å se flere eksempler på reiselivsbedrifter som satser på miljøvennlige og innovative turisttilbud, slik som Brimi Eventyr som tilbyr «klimanøytral bedriftspakking», der gjestene blir fraktet så klimanøytralt som mulig oppover Gudbrandsdalen. Vekst i reiselivet krever og at kommunen har et bevisst forhold til ulike områders tåleevne. Besøksforvaltning, adgangsregulering og tilrettelegging er i så måte nøkkelord.

Det å ha bærekraft i sentrum er ikke bare lurt for klimaet, men smart for lønnsomheten i reiselivet. Og et lokalt reiseliv i vekst er bra for hele Innlandet. Rapporten «Reiselivsnærings verdi», som Menon Economics i 2018 utarbeidet for NHO Reiseliv, viser at verdiskapingen i reiselivet i Oppland er mer enn doblet siden 2004. Lokalt får dette noe å si også for din kommune. I 2018 fikk Gjøvik inn nærmere 16 millioner kroner i kommunale inntekter fra personskatt fra sysselsatte innen reiseliv. På Lillehammer var tallet hele 30 millioner kroner til fellesskapets gode.

Bærekraft handler og om samspill mellom økonomi og miljø. Vi vet at driftsmarginen i reiselivet samlet sett er svært lav, og de siste års momsøkninger på overnatting og transport har hatt konsekvenser for lønnsomheten. Om momsen økes ytterligere fra dagens 12 prosent blir Norge dyrere og mindre tilgjengelig. Dermed vil nordmenn få færre grunner til å feriere i Norge og kanskje heller velge en tur til syden. Det vil både øke utslippene og samtidig ha konsekvenser for sysselsetting og bosetting i hele landet.

Med en bærekraftig vekst vil reiselivet i regionen skape enda flere arbeidsplasser og økte inntekter til kommunekassa. Etter ti år med Snowballkonferansen ser vi frem til neste jubileum i 2030. Da med et enda mer bærekraftig og smart reiseliv på Innlandet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags