Ernæringsfysiolog: – Du overspiser fordi du blir «lurt»

VOKSER: Noen produkter gjør det lettere for forbrukerne å overspise når de egentlig bare skal kose seg litt, på grunn av størrelsen på enheten. Fenomenet gjelder sesielt innenfor snacks- og kosevarer, slik som sjokolade, potetgull og bakevarer.

VOKSER: Noen produkter gjør det lettere for forbrukerne å overspise når de egentlig bare skal kose seg litt, på grunn av størrelsen på enheten. Fenomenet gjelder sesielt innenfor snacks- og kosevarer, slik som sjokolade, potetgull og bakevarer. Foto:

Ernæringsfysiolog mener konsumenten selv ikke har hovedansvaret for å unngå overspising.

DEL

(Nettavisen): – Du kan godt si at forbrukerne blir «lurt», fordi det skjer ubevisst, forklarer klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør.

Hun snakker om hva som skjer med oss når porsjonsstørrelsene øker.

Diger bolle anses fortsatt som én bolle

– Vi blir utsatt for større porsjoner og det skjer ganske ubevisst for mange. Det er blitt vanskelig å si hva som er en normal størrelse på en enhet eller porsjon, forklarer hun, og eksemplifiserer:

– Bollene på bakeriene blir større og større, selv om vi fortsatt ser på det som én bolle når vi skal kjøpe det for å kose oss.

– Nye varianter av sjokoladeplater er tykkere og har mer innhold enn vi er vant til.

– Og hva er egentlig en normal størrelse når du skal kjøpe en potetgullpose? De blir større og større, selv om vi fortsatt ser på det som én enhet.

Ikke bare blir enheter som brusflasker, pizzaer og sjokoladeplater større, men vi lokkes også til å kjøpe flere enheter på én gang. Fire brusflasker til prisen av to, fire sjokoladeplater til en tier mer enn hva det koster for én plate.

– Vi vet at folk har lett for å overspise mer enn de egentlig trenger, noen ganger uten å tenke på det. Overspising er et stort problem for veldig mange. Mange føler kanskje at de skal spise opp, men det er stor forskjell på litt og alt. Når porsjonsstørrelsene øker utsettes vi for enda mer usunt uten at vi tenker særlig over det, forteller ernæringsfysiologen.

Vil unngå at forbrukere lokkes og lures

Mejlbo Sundfør møter daglig folk i sin jobb som klinisk ernæringsfysiolog som har fått problemer på grunn av overspising.

For å forstå disse utfordringene, mener hun man må forstå hvor alvorlig det er for folkehelsa og hvor vanskelig det er for folk å utsettes for fristelser og større porsjoner.

– Nå har vi nesten 1 av 4 nordmenn i kategorien fedme og 60 prosent er overvektige. Dette er en enorm økning, fordi vi for drøye 20 år siden var på nesten halvparten av dette, påpeker hun.

Verdens helseorganisasjon mener at fedme er et av våre største helseproblemet i den vestlige verden, ettersom det knyttes til en lang rekke sykdommer.

Er ikke bare forbrukerens ansvar

At hver enkelt person selv bestemmer hva de spiser og drikker, er selvsagt. Ernæringsfysiologen mener allikevel at individet ikke bør sitte med det ansvaret alene.

– Man kan godt si at individet selv må passe på hva de spiser, og ja, man tar sine egne valg, men samfunnsmessig må vi legge til rette for gode valg. Du skal selv få velge hvor mange enheter du kjøper, men som forbruker skal du ikke bli lokket eller lurt til å spise eller kjøpe mer enn du ønsker selv.

Flere og flere produkter øker i størrelse, eller selges samlet i større kvanta. Mer eller mindre ubevisst ender man med å kjøpe mer enn man har behov for, for så å ha dårlig samvittighet om det ikke spises eller drikkes opp.

– Hjernen vil tenke at det den ser oftest er normalt, så vi venner oss til at det finnes større eller mer i hvert produkt, eller større glass og tallerkener, forteller Mejlbo Sundfør.

– De som er arvelig belastet, tåler ikke samfunnet vårt

Sundfør får støtte av lege Jæran Hjelmesæth, professor ved Universitet i Oslo og leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold.

Han regnes som en av Norges fremst eksperter på overvekt og fedme, og har kjempet mot det han mener er et «fedmedisponert» samfunn.

- Nå må beslutningstakerne, inkludert politikerne, forstå hvor alvorlig situasjonen er og iverksette tiltak som gjør det lettere for den jevne nordmann å ta sunne valg. Det må bli dyrere å kjøpe usunn og kaloririk mat, og billigere å kjøpe sunn mat. Det må bli dyrere å bruke bilen og man må belønne de som sykler og går til jobb, har Hjelmesæth tidligere uttalt Nettavisen.

Hjelmesæth har flere ganger understreket at mange overvektige har en arvelig disposisjon.

- De som er arvelig belastet, tåler ikke det samfunnet vi lever i. Alle vet hva som skal til for å gå ned i vekt, men utfordringen ligger i å holde på den livsstilen. For å få til det må samfunnet tørre å gjennomføre de nødvendige strukturelle endringene.

Mener det bør innlemmes i loven

Ernæringsfysiologen mener at helt tydelige reguleringer må til, om man skal få bukt med dette problemet, og sammenligner det med røykeloven.

– Det å drive med kampanjer hadde liten effekt, det var da vi fikk røykeloven at antallet daglige røykere gikk drastisk ned, sier ernæringfysiologen og fortsetter:

– Spesielt når vi snakker om usunne varer, som snacks, godteri og sukkerrik drikke bør det være grenser med tanke på hvor store porsjonsstørrelsene bør være. Da vil folk likevel kunne velge selv hvor mange brus eller potetgullposer de vil kjøpe.

Anerkjente Cochrane Review har nylig utgitt sin rapport hvor de har tatt bakgrunn i 58 forskningsstudier som omhandler sukkerholdig drikke.

Deres forslag er enda sterkere: Høyere pris på sukkerholdig drikke og at kjederestauranter som standard skal tilby sunnere drikke til barn, ikke bare sukkerholdig drikke. De skal også gjennomgå om tiltaket å skattlegge sukkerholdig drikke vil være fornuftig for å minske konsumpsjonen av sukkerholdig drikke.

Spiser mer med større tallerken

Når det gjelder mat kan det føles vanskelig å vite når man faktisk er mett, og når man bare spiser fordi det er noe å spise.

For eksempel har forskning vist at om en person får spise så mye man vil og ta seg flere ganger i en buffet, så vil de med stor tallerken spise mer, enn de med mindre tallerken.

– Hvor mange kalorier du har fått i deg styrer ikke nødvendigvis metthetsfølelsen, men porsjonsstørrelsen har mye å si for om du opplever at du er mett, eller ikke, påpeker ernæringsfysiologen.

Hun forteller at det har vært snakk om å oppfordre produsenter og designere bak servise og glass til å lage mindre.

– Det høres veldig sprøtt ut å snakke om, men på 50-tallet var for eksempel kjøkkenglassene betydelig mindre, forteller hun.

– Hvordan kan man egentlig forstå når man faktisk er mett?

– Det er en treningssak, man behøver ikke telle kalorier, men prøv å ta en fornuftig porsjon og tenk etter om du spiser fordi du har et sug etter noe godt eller om du er så sulten at du kunne spist hva som helst. Husk også at flytende kalorier ikke gir særlig metthetsfølelse, selv om man får i seg sukker og kalorier.

Artikkeltags