I likhet med andre land, er helsetjenesten i Norge i endring. Med økende antall eldre og kroniske syke står kommunene overfor store utfordringer for å løse fremtidige helse- og omsorgsbehov for sine innbyggere. Graden av kompleksitet i kommunene krever sykepleiere med spesialkompetanse på lik linje med sykehusene for å sikre helhetlige og koordinerte pasientforløp.

Master i avansert klinisk sykepleie (AKS) er et satsingsområde fra myndighetenes side for å sikre behovet for avansert breddekompetanse i kommunene. Helse- og omsorgsdepartementet har tatt i bruk sterke virkemidler for at flere skal tilegne seg kompetansen. Kommunene og private tilbydere av kommunale helse- og omsorgstjenester kan søke tilskudd for at sykepleiere skal gjennomføre utdanningen. I tillegg gir denne utdanningen nå tilgang til å søke spesialistgodkjenning, noe som tidligere kun har vært forbeholdt legespesialister og tannlegespesialister. Likevel er de fleste kommunene avventende i satsningen, og svært få har opprettet AKS-stillinger med egne funksjonsområder.

Internasjonalt har kompetansen AKS eksistert i mange år, med gode resultater. I Danmark, som står overfor tilsvarende utfordringer som det norske helsevesenet, har behovet for AKS kommet fra kommunene selv. Der har sykepleiere blitt ansatt i prosjektstillinger, og utarbeider sammen med helseledelsen i de respektive kommunene skreddersydde stillingsbeskrivelser.

I en tid preget av demografiske utfordringer og stadige sparetiltak kan vi ikke se bort fra grunnleggende prinsipper som kvalitet og pasientsikkerhet. For å ivareta verdige, trygge og faglig forsvarlige helsetjenester kommer vi ikke utenom å investere i kompetanseheving. Med tanke på de kostnader som påløper ved stadige reinnleggelser, komplikasjoner, forverring av helsetilstand, sykemeldinger grunnet høy arbeidsbelastning og så videre, er det nærliggende å anta at kommunene vil ha mye å spare på kompetanseheving som forebyggende tiltak.

En norsk studie fra 2019 dokumenterer effekten av å tenke nytt med hensyn til eldre med flere kroniske sykdommer og lidelser, såkalt «multisyke». Eldre multisyke utgjør cirka 5 prosent av alle pasienter i Helse-Norge, men står samtidig for over halvparten av ressursbruken. Dette senarioet krever at vi jobber annerledes for å sikre en bærekraftig helsetjeneste, og arbeidet må starte nå. I studien fra Tromsø behandlet Pasientsentrerte helseteam rundt 1900 pasienter. Den helhetlige behandlingen førte til økt livskvalitet, en nedgang på hele 32 prosent i antall liggedøgn på sykehus og tilnærmet halvert dødelighet siste fem år. Disse funnene forteller oss at det er store summer å spare på å jobbe helhetlig, pasientsentrert og tverrfaglig. Avanserte kliniske sykepleiere er eksperter på denne tilnærmingen og vil ha særlig gode forutsetninger for å blant annet iverksette slike team. Master i AKS i kommunehelsetjenesten ved Høgskolen i Innlandet retter seg spesifikt mot multisyke pasienter og utfordringene i kommunehelsetjenesten. Disse sykepleierne sin breddekompetanse og helhetlige vurderinger vil bidra til å heve kvaliteten på enhver helseinstitusjon som nyttiggjør seg kompetansen.