Gå til sidens hovedinnhold

Er vi langfredagsmennesker?

Artikkelen er over 2 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den religiøse siden ved påsken har blitt borte for mange selv om mange innerst inne ønsker en himmel over sine liv? Norsk påske bærer med seg ulike tradisjoner og har vært feiret siden landet ble kristent for 1000 år siden. Ordet påske kommer opprinnelig fra det hebraiske ordet Pesach som direkte oversatt betyr å gå forbi. Og det er mange nordmenn som gjør. De går forbi påskens innhold, som opprinnelig er en jødisk fest til minne om utvandringen fra Egypt cirka 1200 før vår tidsregning.

Påsken inneholder både sorg og gleder, gråt og latter. For lidelser, sorg og død er en del også av våre liv. Dette er for de fleste av oss ikke noe sykelig som vi trenger behandling og medikamenter for.

Å være menneske betyr nettopp å leve hele alfabetet. Langfredag er en sentral dag, ikke bare i påskeuken. Mange opplever langfredag daglig. For nederlag, skuffelser, drømmer som ikke ble oppfylt har blitt en vesentlig del av våre liv. Vi kan kanskje kalle disse tunge og vanskelige dager for langfredager? Og omstillinger i arbeidslivet, mindre oljeinntekter og en uskikker fremtid med økt terrorfrykt viser oss også hva langfredag er. Mange klarer liksom aldri å slippe gleden løs. Kanskje det er fordi vi lever så langt mot nord at vi på mange måter er langfredagsmennesker. På sydlige breddegrader er det annerledes!

Men uansett vinkling - langfredag er en sentral dag. For etter vår langfredag kommer en ny langfredag. Men etter Guds langfredag kommer påskemorgen. Derfor kan vi glede oss, selv om vi ikke slipper jubelen løs. Vi kan legge langfredagene bak oss, vel vitende om at det kommer nye langfredager. For de er en vesentlig del av våre liv.

Kanskje kan det være aktuelt å reflektere litt over litt over liv og død i denne høytiden. Det er jo det påsken dypest sett handler om. Den er på mange måter forbundet med symboler. Korset symboliserer Jesu død. Og mange av oss opplever flere korsdager gjennom livet. Dager som er tunge og vanskelige. Vi har alle våre kors å bære. Lammet er et bilde på Jesus som ofret seg selv. Og egget symboliserer livet som bryter frem. Og ordentlig påske blir det jo ikke uten egg. Det er et bilde på Jesus som bryter seg ut av døden, men også et bilde på at vi mennesker blir født på ny. Også påskeliljene er et symbol på de nye livet. Og sola som vi alle er opptatt av i påskehøytiden er fra gammelt av et kristent symbol fordi Jesus og sola gir liv og vekst.

Når vi feirer påske på fjellet, i skjærgården, på de sydlige breddegrader eller hjemme i byen og ser noen av disse symbolene ved frokostbordet, i et ukeblad, på TV eller ute i naturen kan vi kanskje tenke litt over hva disse symbolene betyr. Livet blir fattigere hvis vi ikke gir plass til både sorg og glede, langfredager og påskemorgener. For hele livet med alle dets motsetninger kommer til uttrykk i påsken som gir oss anledning til å leve med hele alfabetet fra a til å.

Knut Sand Bakken

Kommentarer til denne saken