Likestillingssenteret har gjort en kartlegging blant ungdom i Innlandet om likestilling og diskriminering. Vi har supplert med data fra hele landet og alle aldersgrupper. Denne kartleggingen har fått tittelen «Hva nå?».

Her er noen funn: Kun 14 prosent av jentene som deltok i undersøkelsen i Innlandet mener vi har full likestilling. 33 prosent av guttene mener det samme; at vi er i mål og at vi har full likestilling i Norge i dag. Nasjonalt mener 7 av 10 kvinner og menn i alle aldre at likestillingsarbeidet bør føres videre.

Dette er tall som kommer fram av kartleggingen. Men undersøkelsen viser også noe mellom tallene: At vi må jobbe mer for å skape en forståelse av at likestilling ikke utelukkende betyr kvinnekamp, men også like muligheter for menn og alle minoriteter.

Innen tradisjonelle kvinnesaksspørsmål, som abort, likelønn og representasjon er mye på plass, men vi er ikke i mål. Ungdom mener fortsatt at arbeid for likelønn og arbeidsliv er viktigst innen kjønnslikestillinga. Sammenlignet med andre aldersgrupper er ungdommene også opptatt av at det må satses på likestillingsarbeid mot rasisme og for rettighetene til de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

I 2023 fyller Likestillingssenteret 40 år. Siden starten i 1983 har vi vært en viktig drivkraft for kvinners rettigheter og likestilling lokalt, regionalt og nasjonalt. I dag jobber vi med likestilling for alle uansett kjønn, alder, seksualitet, etnisitet, livssyn og funksjonsevne. Gjennom jubileumsåret kan innlendinger bli med oss å markere våre fire tiår i likestillingens tjeneste, på fysiske arrangementer og digitalt.

Vi vil vise hvordan likestillinga var før og hvordan ståa er nå. Men vi skal også gå dypere inn i resultatene fra kartleggingen blant unge i Innlandet og utforske framtidas likestillingskamper.

Tallene i kartleggingen vår er ikke lystig lesing. For eksempel har 9 av 10 jenter og halvparten av guttene følt på kroppspress. Rundt en fjerdedel av alle i undersøkelsen har opplevd rasisme på kroppen, mens hele 89 prosent av jentene og 66 prosent av guttene oppgir at de har opplevd eller sett at andre har blitt utsatt for rasisme.

Kartleggingen viser også at 70 prosent av jentene og 33 prosent av guttene som deltok har opplevd seksuell trakassering. 35 prosent av jentene og 11 prosent av guttene har opplevd uønskede seksuelle handlinger eller seksuelle overgrep.

Ja, du leste riktig: Mer enn hver tredje jente og hver tiende gutt har opplevd uønskede seksuelle handlinger eller overgrep!

For å svare på spørsmålet vi stiller innledningsvis: Nei, vi er ikke mål. Det gjenstår mye for at alle skal ha like muligheter til å leve gode og likestilte liv. Den siste tiden har vi til og med opplevd det mange kaller et tilbakeslag; et pushback mot likestillingen. Nordisk ministerråd beskriver denne opposisjonen mot like rettigheter som godt organisert og velfinansiert.

Neste spørsmål blir da: Hva nå? Hvordan skal vi engasjere og fremme rettferdighet, likestilling og ikke-diskriminering framover?

Framtidas likestillingskamp bygger på kvinnebevegelsen og rettighetskampene skeive og antirasister har kjempet fram. Nå må vi fortsette denne jobben, for å endre holdninger og handlinger, og å anerkjenne og inkludere menns utfordringer i likestillingskampen.

Vi tror også at framtidas likestillingskamper handler om å bekjempe seksuell trakassering og uønska seksuelle handlinger, uansett kjønn, stoppe rasismen og å åpne opp for mer mangfoldige kropper.

Å komme dit vi ønsker, at alle kan leve gode og likestilte liv, krever reell politisk satsing. Vi trenger en helhetlig nasjonal strategi for likestilling. Økt likestilling og ikke-diskriminering kan flytte fjell, men det krever målretta og langsiktig arbeid. Vi har holdt på i 40 år og fortsetter jobben så lenge det er behov.