Etter 50 år som LO-medlem og neste år, 50 år som tillitsvalgt i Hunton Arbeiderforening, har jeg blitt vaksinert mot skuffelser som gjelder vedtak på LO-kongresser og landsmøter i Fellesforbundet. Ingen ting forundrer meg, men jeg skal ærlig innrømme at jeg trodde at fagforeningens kamp mot at strømmen er en vare som skal selges der man får mest for den, kunne få flertall.

At AP, Høyre. Venstre, Kristelig Folkeparti og FRP har solgt krafta til fremmede makter og med det gir jevnt f ... i arbeiderklassen, bønder, fiskere, uføre, pensjonister og ikke minst industriarbeidsplassene i landet, har vi visst i flere tiår. Det er mange gode grunner for å fremme en slik påstand. Det er nok å nevne frislippet av bemanningsselskaper som økte den sosiale dumpingen radikalt. Pensjonsreformen, som hadde som fremste mål å redusere pensjonene med 20 prosent. Foretaksmodellen i helsesektoren, som også var en sparereform og en reform som satte den politiske styringen ut av spill. Vi ble som pasienter også her sett på som en vare, og vi som sto i helsekø ble ordrereserver.

LO-ledelsen har støttet mye av denne politikken hele tiden. Grasrota sloss mot dritten, uten noen som helst hjelp fra de godt betalte «lederne» våre.

LO og forbundene er litt stive i trynet når Høyre fremmer sin usosiale politikk. Når AP står i den samme grauten, gjør de alt de kan for å gå rundt den.

Høyresiden i norsk politikk smadret grasrotas kamp for å ta tilbake kontrollen over strømproduksjonen i Norge. Ikke så rart. Kongressen og landsmøter er veldig dominert av AP. LO-sekretariatets 15 medlemmer saumfarer alle forslag som kommer inn. Innstiller og forkaster og siler ut det de ikke vil ha og begrunner det ikke

Det er nesten umulig å nå fram med noe som AP ikke er enig i. Trist for LO, som denne gangen kanskje burde hørt på hva de såkalte «marginale» gruppene forfektet.

Are Thomasgard fra LO-ledelsen og medlem i regjeringens nyopprettede energikomité, og ikke minst leder av LO-kongressens redaksjonskomité, holdt hovedinnlegget på kongressen. Dessverre var hans innlegg pinlig primitivt. Hans analyse var at energiprisene skyldes krigen i Ukraina. Tror ikke det er årsaken til denne primitive tilnærmingen av årsaken. Han veit like godt som Støre og Barth Eide og de fleste i Norge, at de farer med løgnpropaganda.

I norsk energidebatt, seinest på LO-kongressen 2022 blir krigen i Ukraina framstilt som en av hovedårsakene til den meningsløse energipolitikken i Norge. Men henvisningen til Ukraina er selvfølgelig irrelevant – den aktuelle prisstigningen i Norge startet lenge før krigen i Ukraina. Og utviklingen i Europa skyldtes ikke at russerne stengte ned eksporten av gass til Europa. Tvert om. Det ordnet de selv, Europa har i stor grad boikottet russisk gass.

Russland har faktisk i samarbeid med Tyskland bygd en ny gasskabel gjennom Østersjøen som for lengst skulle ha vært satt i drift (North Stream 2). Problemet er at Tyskland, etter press fra USA, har latt være å åpne den nye kanalen. Vi trenger derfor åpenbart mer faktainformasjon om den globale energisituasjonen for å skjønne hvorfor norske politikere og norsk kraftbransje konsekvent forteller eventyr om kraftsituasjonen i Norge, Europa og Verden.

Her er hva LO-kongressen ikke ville vite noe av.

· Kongressen ville ikke at nye utenlandskabler skulle driftes av det offentlige (Statnett). De sa heller ikke nei til bygging av nye utenlandskabler.

· Kongressen avviste et forslag om økt politisk kontroll over krafta og at eksport av elektrisk kraft måtte begrenses. De ønsket ingen begrensninger av krafteksport ved lav fyllingsgrad i kraftmagasinene. De hadde ingen mening om privat kraftspekulasjon, og hvordan motvirke varig høye strømpriser.

· Kongressen ville heller ikke ha noe av noe som helst vurdering om Norges forhold til EUs energiunion eller ACER. For Kongressen var det uviktig om norske folkevalgte eller EU-byråkrater styrte krafta vår.

Det er vel slik at man må kunne lure på hvem som er marginal. AP og søsterpartiet Høyre – eller det norske folk?