Gå til sidens hovedinnhold

Er Innlandet fylkeskommune faglig irrelevant i sykehussaken?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fylkeskommunes rolle er å være en regional utviklingsaktør med ansvar for blant annet kollektivtrafikk, klima og miljø og samfunnsplanlegging. Fylkeskommunen besitter ledende kompetanse på disse områdene, men fylkeskommunedirektørens utredning er mangelfull.

Kollektivtrafikk er ikke nevnt.

Både Oppland fylkeskommune og Hedmark trafikk uttalte i 2017 at hovedsykehus i Moelv ville medføre økte kostnader på flere ti talls millioner for hver av de to fylkeskommunene. Nåværende målbilde vil redusere disse anslagene, men i saksutredningen er det ikke gjort noe forsøk på å estimere de økte kollektivkostnader som nåværende målbilde vil påføre fylkeskommunen.

I budsjettanslaget for inneværende år fremgår det midlertid at fylkeskommunedirektøren ikke har funnet rom for å øke budsjettforslagets økonomiske ramme (20,9 millioner kroner), i et ellers stramt budsjett, for å kompensere for miljøvennlig diesel som kunne redusert klimagassutslippene fra kollektivtransporten i Innlandet med rundt 75 prosent. Dette for å unngå å redusere kollektivtilbudet (i distriktene?). Legg til at utbedring av holdeplasser (4 millioner kroner) ble foreslått trukket ut av budsjettet for 2021.

Fremstillingen av klima og miljø er misvisende.

Fylkeskommunedirektøren sier om eksisterende sykehusstruktur «miljømessig gir det utfordringer med tanke på både transport og bygningsmasse.» Dette er i beste fall misvisende. Det er riktig av direkte klimagassutslipp fra biltrafikk i Innlandet vil gå ned i tiden framover som følge av generell elektrifisering av bilparken. Ser man derimot på bilens livsløp blir bildet langt mer nyansert, jo større batteripakke desto større CO2 utslipp. Holdningen er i åpenbar konflikt med fylkeskommunens mål om klimanøytralitet.

Ny kunnskap viser også at rehabilitering av bygg gir mindre utslipp av klimagasser enn nybygg. Rehabilitering er fremtidsrettet også i et sirkulær-økonomisk perspektiv, og rehabilitering av sykehusene i Innlandet kunne fremstått som en blinkende knapp på Innlandsvesten. Men hempen glapp, fylkesordførerens visjon om en ambisiøs og framoverlent klimapolitikk ville stått seg bedre om problemstillingen var blitt belyst.

Fylkeskommunedirektøren forholder seg ikke til vedtatte planer og strategier for regional utvikling.

Fylkeskommunedirektørens vurdering er «Et sykehus ved Moelv vil bidra til å skape en balanse mellom Mjøsbyene, og understøtte videreutviklingen av en felles bo- og arbeidsmarkedsregion.» Dette er en vurdering som i beste fall er usikker.

Det er mindre enn ett år siden fylkestinget vedtok Areal- og transportstrategi for Mjøsbyen. Den legger opp til prioritering av arbeidsplassintensive virksomheter i de fire byene Elverum, Gjøvik, Hamar og Lillehammer, men også de fire definerte tettstedene. Tre samfunnsanalyser (2014, 2017 og 2020) har alle ganske tydelig fastslått at sykehus er en byfunksjon og at en slik løsning best vil fremme en menneskevennlig byutvikling og også være i samsvar med regjeringens mål.

Fylkeskommunedirektøren berører den meget viktige rekrutteringsproblematikken, dog uten å drøfte at det å påføre noen tusen ansatte en times ekstra pendling, hver arbeidsdag, kan virke demotiverende for den enkelte ansatte og kontraproduktivt for sykehuset. Tilbud om pendling er neppe attraktivt for fremtidig arbeidskraft heller.

Er løsningen akuttsykehus i Lillehammer, Elverum og Gjøvik, samt et by-medisinsk senter i Hamar?

Kommentarer til denne saken