Matematikk var aldri yndlingsfaget på skolen. Der arvet jeg fint lite av egenskapene til mor. I hele sitt lange liv har hun elsket, og behersket, tall og kolonner, budsjetter og regnskap, forfallsdatoer og betalingsfrister. I mitt hode fremkaller tall mest stress og ubehag. Tall og teknikk nyter jeg best når de er på lang avstand.

Jeg skjønner i dag at mine foreldre i nesten femti år var det perfekte team. Slik husholdningsbudsjettet var for mor, var bokhyllene og avisene den store lidenskapen for far. Og dette kan jeg kjenne at jeg har arvet noe av.

Ord er for meg meningsbærende. Å lese og skrive har gitt meg kunnskap og opplevelser, men også avspenning og ro. Slik et nærgående virus gir ubehag, kan tall gi meg knock-out, og jeg blir liggende nede for telling.

Jeg har selskap med svært mange, her jeg ligger. En hel verden har i to år forsøkt å holde oversikt over pandemiens dystre statistikk. Hver ny dag slår gårsdagens smitterekord. Nå venter vi på en ny, tsunamilignende smittebølge. Oppland Arbeiderblad sammenligner det som kommer med å møte et isfjell. I april er det 110 år siden Titanics forlis og jeg får dystre bilder på netthinnen.

Er det ikke Covidtall som skyller over oss, er det strømpriser , antallsbegrensninger og krav om kompensasjon. Vet du forresten hvilken spot-pris du har i din strømpakke? Den er til spott og spe, ikke sant?

Om noen dager tennes OL ilden i Beijing, og vi skal telle Norges medaljer. Jeg blir sliten bare av tanken.

Et annet tall jeg krangler med for tiden, er gradestokken. Hvor er vinteren og skiføret? Det skal ikke regne og være muligheter for tyttebærplukking i januar her på Hadeland. Ikke kan jeg kjøre bil med god samvittighet heller, med slike bensinpriser, bomavgifter og CO2 krav som nå.

Hva skal jeg gjøre for å holde tallene unna og motet oppe? Jeg gjør som far. Jeg tar bena fatt. Far var ikke bare glad i litteratur, han elsket også å fotografere. Det var ikke alle som hadde fotoapparat på femtitallet. I dag har alle en mobiltelefon med fotomuligheter for hånden. Fotografi er for meg en unik mulighet til å samle på gode øyeblikk, komme meg ut i frisk luft og samle krefter. Det er min måte å komme på beina etter å ha ligget nede. I bokseringen vifter dommeren med håndkledet og teller ned ti sekunder.

Så...hvor skal jeg ta turen min i dag? Jeg har ikke tall på antall stier og muligheter i Hadelandsskogene.