Etter en årelang utredning har styrene i (både) SIFH og HSØ opparbeidet et solid faktagrunnlag som både helsefaglig og økonomisk støtter opp om anbefaling om Mjøssykehuset som veivalg i sykehusutredningen. Dette valget er også godt forankret i Brukerutvalget og i kommunene i Innlandet. Vi venter nå på endelig velsignelse fra helseministeren, men denne synes å sitte langt inne.

Fra flere sentrale Ap-politikere settes nå halen på Trygve Slagsvold Vedum som hovedårsak til at endelig beslutning uteblir. Årsaken ligger muligens i valgflesket Vedum serverte før valget høsten 2021. Da Elverum kommune i sin tid ga støtte til Mjøssykehuset, lå det nok en forventning om videre drift av Elverum som akuttsykehus i modellen. Etter Idèfasen der en rekke alternative strukturvalg ble vurdert både faglig og økonomisk, fattet SIHF, HSØ og helseminister Høie i 2019 vedtak om Mjøssykehus-modellen som fremtidig modell for spesialisthelsetjenesten i Innlandet. I tillegg til Mjøssykehuset skulle man fortsette drift på et sykehus med akuttfunksjoner og et sykehus med elektive funksjoner.

Etter neste utredningsfase ble Lillehammer valgt som akuttsykehus mens Elverum skulle huse det elektive sykehuset.

Før stortingsvalget i 2021 sendte Vedum brev til husstander i Elverum der han lovet å jobbe for videre akuttsykehus på Elverum inkludert fødetilbud. Vi antar at Sp fikk gjennomslag for å «utrede nullpluss fullt ut» i Hurdalserklæringen, hvilket medførte at nullpluss har vært et reelt alternativ og ikke kun et referansealternativ, som er vanlig i slike utredninger.

I Konseptfase del 1 har man sett på hvordan man kunne få en hensiktsmessig fordeling av virksomhetsinnholdet i Divisjon Elverum-Hamar. Divisjonen så det som mest hensiktsmessig å samle all akuttmedisin på Hamar, mens Elverum kunne dyrkes som elektivt sykehus. Dette forslaget fikk sin velsignelse i et brev signert av Busterud og Skjærvik. Imidlertid ble dette forslaget stanset av HSØ da dette ikke var i henhold til mandatet.

22. september i fjor godkjenner HSØ-styret å legge Mjøssykehus-modellen til grunn for steg 2 av konseptfasen. Videre konkretiseringer er gjort i saksfremlegget; Elektivt sykehus med indremedisinsk profil, dagkirurgi og skadepoliklinikk lokalisert i Elverum sammen med en samhandlingsarena og ny luftambulansebase. Distriktspsykiatriske sentra og polikliniske tjenester innen psykiatrisk helsevern for barn og unge lokalisert til Elverum, Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Tynset, Otta, Valdres og Hadeland.

Etter en samlet vurdering støtter styret at indremedisinske akuttfunksjoner kan legges til sykehuset i Elverum for det opptaksområdet som i dag har sykehuset i Elverum som sitt lokalsykehus. Etter konseptfase del 1 er det nå klart at i nullpluss vil alle akuttfunksjoner på Elverum flyttes til Hamar sykehus, foruten akutt indremedisin. Fødetilbudet og skadepoliklinikken følger også med på lasset.

I Mjøssykehus-modellen består også Elverum som sykehus med akutt indremedisin i tillegg til elektive funksjoner. Om det er rom for fødestue i denne modellen vites ikke, men vi anser det utenkelig at fødestue kan videreføres med fødeavdeling på Sanderud.

Akutt-tilbudet på Elverum vil bestå i begge modeller i form av akutt indremedisin, med Mjøssykehus-modellen, også skadepoliklinikken. Vedums valgløfte om å beholde akuttfunksjoner på Elverum synes oppfylt med både Mjøssykehus-modellen og i nullpluss. Mange mener og at Elverums posisjon vil stå sterkere i Mjøssykehus-modellen enn som en slags husmannsplass under Sanderud i nullpluss.

Dersom det stemmer at Vedum fortsatt kjemper mot Mjøssykehuset for å redde Elverum, må han snarest ta inn over seg ovennevnte realiteter og heller ta et kunnskapsbasert valg ved å støtte seg på styrevedtakene i både SIHF og HSØ. Da støtter han også modellen som støttes av pasientene representert med Brukerutvalget og majoriteten av kommunene i Innlandet.