oa mener
Det burde ikke komme overraskende på NHO at veksten i lederlønningene har sprengkraft i seg. LO har allerede i to tiår advart om utviklingen. Storting og regjeringer har årlig oppfordret lederne til moderasjon. Oljefondsjefen har snakket om «uheldig grådighet» i det globale næringslivet. Sittende næringsminister har truet med å kaste styremedlemmer i statlige selskaper, hvis ledelsen ikke viser at beskjeden er mottatt. Selv i Høyre har partiledelsen uttrykt forståelse for at det kan være problematisk at ledere forsyner seg grådigere enn arbeiderne når resultater fra bedriftenes verdiskapning skal fordeles.
Kims startet opp igjen med «fiesta»
For eksempel i fjor. Teknisk beregningsutvalg har kommet fram til at «folk flest» endte på 4,1 prosent lønnsvekst dette året, mens lederne hadde et snitt på 6,9 prosent. Og det var på ingen måte første gang. Over tid blir det mye penger av disse ulikhetene i prosenter fra høyst ulike utgangspunkt. Og det betyr at lønnsulikheten øker. De som allerede har mye, får mest. Det går direkte på rettferdighetsfølelsen. I tillegg selvsagt til levestandard.
Arbeidstakerne kan forstå at lønnsoppgjøret rammes inn av bedriftenes tåleevne. De vil ikke knekke sin egen arbeidsplass. Men da kan ikke tallene etterpå vise at lederne i de samme bedriftene ikke viste tilsvarende moderasjon. Det er ikke bare umusikalsk, det kan oppleves som provokasjon. Og NHO-sjefen innrømmet da streiken var et faktum, at økningen i lederlønningene var en faktor som bidro til konflikten.
7000 Volvo-ansatte slapp med skrekken og nå kan Kims igjen sikre kosen på 17. mai-festen
Kanskje betyr det at beskjeden endelig er mottatt. Det er åpenbart et meget sterkt signal når hele LO for første gang i moderne tid går til streik i et mellomoppgjør. NHO vet godt at LOs streikekasse er velfylt. Konflikten kunne vare lenge. Det kunne ikke situasjonen som var varslet fra fredag morgen, da mange hundre ansatte bare i Raufoss-industrien var klare til å legge ned arbeidet, med de konsekvenser det ville fått for så vel europeisk bilindustri som bedriftenes konkurranseevne.
Arbeiderbevegelsen reiste seg for å si fra at nok er nok. Så gjenstår det å se om utviklingen i lederlønninger faktisk snur når selskaper og tjenester vil kappes om gode ledere i tiår der det blir vesentlig færre nordmenn i arbeidsfør alder.