Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Stortingskandidat Kari-Anne Jønnes (Høyre) fremmer en del misvisende påstander i OA den 15.01.2021.
Vi kan være enige om er at man trenger verdiskapning for å skape velferd. Men for å skape velferd er man avhengig av å ha en fordelingspolitikk. I Norge skjer det gjennom skatter og avgifter, samt å verne om inntektskilder til det offentlige fra fellesskapets virksomheter, verdier og ressurser. Isteden ser vi at Høyre velger skatte- og avgiftslettelser – fortrinnsvis til de med store formuer, og selger ut (privatiserer) viktige offentlige inntektskilder, og gjennom å åpne fellesskapets pengekasser for velferdsprofitører, samt til uforsvarlige høye lederlønninger. Det vil si å avfinansiere velferdsstaten.
Det framstår som en stygg form for hersketeknikk å hevde at Norge er avhengig av EØS for å «få solgt varene til EU». Omtrent all vareeksport til EU hadde same tollfrihet under Norges handelsavtale med EU før 1994 – som etter at EØS-avtalen tok til å gjelde.
I 2019 utgjorde fastlandseksporten til EU cirka 65 prosent ifølge SSB, og ikke 80 prosent slik Kari-Anne Jønnes hevder. Etter Storbritannias Brexit ventes den å falle til rundt 52 prosent.
Den 15.01.2020 uttalte Ine Eriksen Søreide (Høyre) til VG, sitat; «For Norge ville ikke begrensninger i arbeidsinnvandring være noen oppside, tvert imot ville det vært en stor ulempe for vårt næringsliv». Oversatt betyr det at om man begrenser arbeidsinnvandringen – vil ikke arbeidskjøperne få maksimert sin profitt gjennom bruk av billig arbeidskraft. Arbeidsinnvandringen framstår derfor som en kjempestor ulempe for hele den norske og innvandrede arbeiderklassen.
EØS-avtalen framstår som viktig for norsk arbeidsgivere – fordi EØS-loven ikke inneholder noen lovhjemmel som beskytter norske arbeidstakere mot sosial dumping, lave lønninger, fagforeningsknusing, og utraderinger fra gode pensjonsordninger. Heller ikke EU-domstolen støtter fagforeninger eller arbeidstakere i majoriteten av sine dommer.
Når lønningene til arbeiderklassen i EU og i EØS-området blir stadig mindre, synker også handelen og den norske eksport til EU.
Virkningen av EØS-avtalen kommer klart til uttrykk i SSBs levekårsundersøkelser. Den viser at arbeidstakere i ikke-akademiske yrker praktisk talt ikke har hatt reallønnsvekst siden 2000, og mange har sågar gått ned i lønn. Pensjonister har i snitt har tapt 31 500 kroner i kjøpekraft siden Høyre kom i regjering. Også uføre og sosialhjelpsmottakere har tapt betydelig kjøpekraft.
Sir Leon Brittan – tidligere kommissær i Europakommisjonen/ medlem i Margareth Thatchers regjering – uttrykte det slik; «De fattige må få fortrinn til å dumpe lønninger for å vinne fram (for å få seg en jobb)».
Og det er akkurat det EØS-avtalen handler om.