Gå til sidens hovedinnhold

EØS-avtalen  -  et gode for Norge?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Opp­land Arbeiderblad den 8. sep­tem­ber har Ro­ger Hugo Johnsen, le­der for Eu­ro­pa­be­ve­gel­sen Inn­lan­det, blant an­net en over­sikt over par­ti­enes hold­ning til EØS-av­ta­len. Det framkommer at av­ta­len sy­nes å ha styr­ket seg i opi­ni­o­nen. Men Johnsen sier in­gen­ting om alle ulem­pe­ne som den­ne av­ta­len har på­ført det nors­ke folk via de cir­ka 12.000 di­rek­ti­ve­ne og for­ord­nin­ge­ne som stor­tings­fler­tal­let har ved­tatt.

La meg bare nev­ne noe, eks­em­pel­vis ACER som vil på­fø­re både hus­hold­nin­ge­ne og den kraft­kre­ven­de in­du­stri­en be­ty­de­li­ge økte strøm­pri­ser når har­mo­ni­se­rin­gen trår i kraft. Noe an­net er An­buds­prin­sip­pet som på­fø­rer kom­mu­ner og of­fent­li­ge virk­som­he­ter et vold­somt by­rå­kra­ti og som fra­tar dem mu­lig­he­ten til å vur­de­re and­re hen­syn enn pris. Jern­ba­ne­pak­ke 4 vil opp­he­ve sta­tens kon­troll og myn­dig­he­ten over jern­ba­ne­virk­som­he­ten i Norge. Jeg nev­ner også Fi­nans­di­rek­ti­vet, hvor EU har fått kon­troll­funk­sjon og kan gi re­strik­sjo­ner over­for våre fi­nans­in­sti­tu­sjo­ner.

Jeg har ak­ku­rat lest boka «Svart­ma­ling – kri­mi­nel­le byg­ger Norge» av Ei­nar Haak­aas. Vi tren­ger ar­beids­kraft uten­fra, men her i den­ne boka ser vi ulem­pe­ne når de med kri­mi­nel­le hen­sik­ter kan dekke seg un­der den frie fly­ten av ar­beids­kraft. Det er snakk om skatteunndragelser, momsunndragelser, unn­dra­gel­ser av ar­beids­av­gift, hvit­vas­king av pen­ger og so­si­al dum­ping av ar­beids­folk – til stor ska­de for de be­rør­te næ­rin­ge­ne og for vel­ferds­sta­ten. Det­te bare for å nev­ne noe.

I 2019 kos­tet EØS-av­ta­len oss 8,5 mil­li­ar­der kro­ner. Og i til­legg kom­mer ut­gif­te­ne til det enor­me by­rå­kra­ti­et i de­par­te­men­te­ne som kre­ves for å bygge inn alle for­ord­nin­ge­ne og di­rek­ti­ve­ne i vårt eget lov­verk. Hvor­for skal vi måt­te be­ta­le for å få lov til å sel­ge fis­ken vår, strøm­men vår, na­tur­gas­sen vår, alu­mi­ni­ums­pro­duk­te­ne våre, og så vi­de­re. Og spe­si­elt når vi vet at EU for hvert år eks­por­te­rer mer og mer av sine va­rer til Norge, ikke minst land­bruks­va­rer. Her had­de Norge et han­dels­un­der­skudd på 44 mil­li­ar­der kro­ner i 2020.

I et hel­het­lig per­spek­tiv blir det helt feil å si at EØS-av­ta­len er til for­del for Norge. Nei til EU øns­ker at vi sier opp hele EØS-av­ta­len og i ste­det byg­ger på den fri­han­dels­av­ta­len vi al­le­re­de har med EU fra 1973. Men den­ne han­dels­av­ta­len fra 1973 må mo­der­ni­se­res – ut fra at vi med åre­ne har fått nye va­re­grup­per og mye ny tek­no­lo­gi og at nye sta­ter er til­slut­tet EU samt at Stor­bri­tan­nia er ut­meldt av uni­o­nen. Nei til EU er en fritt­stå­en­de or­ga­ni­sa­sjon po­li­tisk sett, men vi mer­ker oss li­ke­vel hvil­ke par­ti­er som de­ler våre syns­punk­ter.

Kommentarer til denne saken