Masse lokalhistorie i Volvo feltvogn

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

Da Forsvaret ønsket å starte utskiftingen av sine Ford og Willys jeep på begynnelsen av 1960-tallet, falt valget på Volvo L-3314. Raufoss Ammunisjonsfabrikker ble valgt til å montere de norske feltvognene, som fikk betegnelsen L-3314N.

DEL

Norske myndigheter hadde som mål at mest mulig produksjon av militære kjøretøy skulle skje i Norge. Det var Kongsberg våpenfabrikk (KV) som inngikk avtale med Volvo, og det ble forutsatt at norsk industri skulle delta med underleveranser, reservedelsproduksjon, overflatebehandling og montering.

Raufoss ammunisjonsfabrikker (RA) hadde montert og produsert mopeder gjennom mange år, men ettersom mopedsalget avtok utover 60-årene kom det svært beleilig at KV valgte å satse på Raufoss-bedriftens tekniske og administrative erfaring.

Montert på RA

24 volt elektrisk anlegg, instrumenter, presenning og nedfellbar frontrute skilte den norske utgaven fra den sivile svenske. Ei feltvogn består av 4000 løse deler som skulle overflatebehandles og monteres. Om lag en fjerdedel av disse ble skaffet fra norske leverandører. Vi nevner i farten dekk, batterier, presenninger, innredinger og glassfibertopper til ambulansevognene.

Etter diverse tester, blant annet under ekstreme forhold på Finnmarksvidda, inngikk Hærens forsyningskommando kontrakt med KV om kjøp av 2000 feltvogner. En del endringer måtte gjøres etter hvert, men da barnesykdommene var overvunnet, var brukerne svært fornøyd med både egenskaper og kvalitet.

2273 feltvogner ble levert fra RA fra monteringen startet i 1962, til den siste bilen forlot fabrikken i 1968.

På moten

I de senere år har det stadig vært frambudt Volvo L-3314N på Forsvarets auksjoner, og etter hva vi erfarer finnes det ikke mange biler igjen i Forsvarets garasjer. Om noen i det hele tatt.

For Volvo-feltvognene har blitt en populær nostalgi hos mange sivilister. Det virker som det er på moten å kjøre Volvo feltvogn.

Erik Fagerheim fra Lena er en av mange i vårt distrikt som har passet på å skaffe seg en slik bil. Stadig ser vi ham på farten i den militærgrønne farkosten som før den havnet på Toten hadde utført tjeneste for fedrelandet i Sør-Trøndelag.

I sin jobb som «vaktmester» på egen forretningseiendom på Lena har Erik hatt mye nytte av bilen i de fem årene han har kjørt den, samtidig som han stortrives med den gode fremkommeligheten under turene til Totenåsen. Selvfølgelig benytter eieren også bilen til å frakte egen ved hjem «til gards».

B18-motor

– Det er kurant å mekke på´n, forklarer eieren. Vedlikeholdet begrenser seg stort sett til oljeskift og smøring av omkring 30 smørepunkter. Deletilgang er heller ikke noe problem. Forsvaret har solgt hele delelager på auksjoner, og Erik har fått tak i det han har hatt behov for hos Mariendal landbruksverksted på Rudshøgda. Dessuten er svært mange av feltvognas komponenter hentet fra personbilen Volvo Amazon. Som eksempel nevnes den like enkle som geniale B18-motoren.

Noen «damemagnet» har feltvogna ikke vært hittil, forteller Erik, men etter at han gikk til innkjøp av et mobilt feltkjøkken på Sivilforsvarets høstauksjon, har også kona fått øynene opp for den militærgrønne doningen. Det er speiderturer og vennefester på Totenåsen som frister.

Artikkeltags