40 år er gått siden produksjonen startet, men fortsatt virker bilene temmelig moderne å se på. Vi har sett litt nærmere på «top of the line» - en 3000 GXL.

I sin presentasjon av Ford Capri, som fra europeisk Ford var ment å være en oppfølger av suksessbilen Mustang, skrev Ford omtrent slik i sine pressemeldinger:

«Med introduksjonen av Capri baner Ford ny veg når det gjelder bil i Europa. Capri har et elegant utseende kombinert med gode prestasjoner og romslighet, i tillegg til det viktigste - en pris som gjør bilen oppnåelig for de fleste bilkjøpere. Før har bilkjøpere som ønsker en «skreddersydd» bil vært tvunget til å velge blant sedanmodeller med høye ytelser, sportsbiler med for liten plass eller luksusbiler i alt for høye prisklasser.»

Med Capri fikk man det beste av alt, hevdet Ford. Den trange bakseteplassen ble over hodet ikke nevnt.

Større motorer

Ford traff bra med sin nye sportscoupe, men små og tafatte motorer fra 1300 ccm resulterte raskt i kallenavn som for eksempel «ulv i fåreklær». Men i september 1969 ble 3000 GT lansert. Bilen var levert originalt med XLR-pakke, forsterkede støtdemperfester foran, dobbelt eksosanlegg, stivere fjæring og «kul» på panseret. Nå var «kulen» faktisk nødvendig.

Motoren ytet 128 HK DIN. 0-100 ble unnagjort på 10,3 sekunder og toppfarten bikket 160 km/t.

I november 1969 startet produksjonen av en annen Capri med 3,0-liters motor. Bilen som kom i salg fra mars 1970, fikk betegnelsen 3000 E (E for Executive), og den hadde komplett XLR-pakke, vinyltak, radio, sideruter bak til å åpne, varmetråder i bakruta og stoffseter, for første gang på en engelskprodusert Capri.

I 1970 kom RS-utgaven som skulle være basis for løpsbilene. Gateversjonen fikk betegnelsen RS 2600. Disse ble bare produsert i Tyskland. I England ble det produsert om lag 250 RS 3100 helt på slutten av produksjonsperioden for den første Capri-generasjonen, MKI.

Dyr gubberacer

Til årsmodell 1973 kom det en rekke endringer på Ford Capri. Det var tid for facelift, men Ford gjorde foreløpig ingen store endringer på bilens utseende. Blinklysene foran ble integrert i støtfangeren, og frontlyktene på de rimelige modellene ble større. Det samme gjaldt baklyktene. «Kul» på panseret ble nå standard på alle modeller. Interiøret bød også på bedre komfort, selv om de tykkere forsetene gjorde innstigningen til baksetet enda et hakk vanskeligere.

De nye modellene kom både som 3000 GT og 3000 GXL, den førstnevnte for de som nøyde seg med at bilen hadde et sportslig preg, mens GXL nok var beregnet på «sportslige gubber» som ønsket luksus i tillegg. 3000 GXL hadde 138 hester og rikelig med utstyr og pynt.

Capri-entusiast

Magnar Johannessen fra Redalen er en ivrig Capri-entusiast. Foruten en helt strøken 1300-utgave, har han fått kloa i bilen som lenge var landets eneste RS 2600. Det har kommet til et par andre i senere tid. Nylig hentet han også hjem en 3000 GXL fra Tyskland - toppmodellen som ble levert fra 1972 til 1973. I norske prislister fra sommeren 1973 var 3000 GXL priset til 56.290 kroner, men Magnar tviler på om det ble solgt noen slike i Norge i det hele tatt. En 3000 GT var priset til 51.980 kroner, mens man kunne få rimeligste modell, en 1300 L, for 35.730 kroner.

- Man kan vel sammenligne en GXL med Ghia-versjonene som fulgte på MKII-utgavene som kom i 1974, forklarer Capri-eieren. Av utstyr ramser han opp soltak, vinyltak, fire runde lykter i blank grill, ekstralys og rikelig med listverk som utseendemessig er med på skille hans GXL fra vanlige modeller. Magnars lekre Ford Capri ble også levert med Recaro seter fra fabrikk.