Innlegg fra Thor Krefting Nissen i OA viser at han har stor sans for konspirasjonsteorier; men han forstår ikke de virkelige årsakene til «skyhøy» strømpris før og etter årsskiftet.

Det som er lengst fra virkeligheten, er hans krav til kraftselskapene om 70 % fyllingsgrad i vannmagasinene «til enhver tid»: Magasinene er etablerte for å lagre vann fra sommer- til vinterhalvåret. Med krav om 70 % fylling også mot slutten av vinteren, blir det lagring av mye vann hele vinteren og til vårflommen!

Et flertall av politikerne «kjøpte» popularitet, med å vedta 4 verneplaner for vassdrag i tidsrommet 1973-93, som til sammen omfatter et tresifret antall store og små vassdrag. I 1984 kom Samlet plan, for vassdragene som ikke ble vernet i det nevnte tidsrommet. Den er godt eksempel på valg av «minste motstands veg», ettersom utbyggingsalternativene med store magasiner er «skrotet». Dette er tydelig nord i Gudbrandsdalen, der Øvre og Nedre Otta ble utbygd uten noe nytt magasin, og nytt kraftverk i Rosten mangler magasin.

I 1995 ble det skadeflom i Glommavassdraget, med navnet Vesleofsen. Den måtte takles med å holde tilbake ekstra mye vann i de regulerte sjøene Storsjøen (i Rendalen) og Mjøsa, for å redde den lavtliggende byen Lillestrøm fra omfattende oversvømmelse. Dermed ble det betydelige flomskader i/ved byer ved Mjøsa. Straks etter den flommen kom det useriøst forslag fra entreprenører, som ville sprenge tre temmelig lange tunneler for flomvann.

Senere kom det seriøst forslag fra selskapene som har kraftstasjoner i nedre deler av Glommavassdraget: De ville bygge pumpeverk ved utløpene fra Mjøsa og fra Storsjøen, for å kunne ta ut noe mer vann fra de store bassengene til kraftproduksjon vinterstid, og med det skaffe plass til noe mer flomvann der sommerstid. Ytterligere senkning av vannstandene i disse sjøene i april var upopulært, så disse forslagene om flomdempende tilleggs-reguleringer ble avviste av vassdragsforvaltere hos fylkesmennene. Nasjonale myndigheter lot disse beslutningene bli stående.

Det undertegnede vil ha fram er at det – i et halvt århundre – har vært lettvint å velge bort vannkraft i dette landet. Det er særlig magasinvolumer – og med det kraftproduksjon vinterstid – som er valgt bort: Mjøsa ligger bare vel 120 meter over havet, men vannarealet der er vel 360 kv.km. Da tilsvarer én meter reguleringshøyde der samme mengde vinterkraft som i enn fjellsjø 1200 meter over havet med 36 kv.km. vannareal! Bygdin ligger 1050 meter over havet, og har 45 kv.km. vannareal. Har vi egentlig råd til å avstå fra større magasin i Mjøsa?