Gå til sidens hovedinnhold

Energi – framtiden er elektrisk og solfylt – del 2

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg vil forsøke meg på enkle beskrivelser av et par komplekse energiformer; 1) petroleum og 2) elektrisitet, hvilke konsekvenser vi ser fra bruken av disse i dag, samt hvilken rolle de skal spille i framtiden. Dette er del 2 av 2. I del 1 skrev jeg om historie og status vedrørende petroleum og elektrisitet.

Energibehovet i framtiden – hva skal vi tro om det? International Energy Agency (IEA)
ble etablert i 1974 for å koordinere forsyning av olje til landene etter oljekrisen I 1973–74. Dette er fremdeles hovedformålet til organisasjonen, men den har utviklet seg til andre energiformer også. Imidlertid, de har liten troverdighet på nye områder fordi de systematisk har tatt feil i sine framtidsscenarioer. I bilde 1 ser vi behovene for energi fram mot 2035. Voksende befolkning på jorden og voksende energibruk i den fattige delen av verden gjør at energibehovet vokser, Men, i henhold til IEA, så skal det stort sett dekkes av kull, biodrivstoff, olje og gass. Elektrifisering generelt og solkraft spesielt er ikke nevnt.

Bilde 1 – Verdens energibehov – IEA

The Energy Watch Group (EWG), et uavhengig, ikke-profitt og upartisk globalt nettverk av vitenskapspersoner og parlamentarikere, et prosjekt i Ludwig-Bölkow-Stiftung, etablert i 2006, er av en annen oppfatning enn IEA når det gjelder energibehov og dekning av disse. Som det framgår av bilde 2 så vil energibehovet faktisk minke på grunn av elektrifisering. Et eksempel på dette: 1 liter diesel eller bensin = ca. 10 kWh tar en middels stor bil ca. 1,7 mil framover (0,6 liter/mil eller 6 kWh/mil). Tilsvarende bil med elektrisk framdrift bringer den ca. 5 mil framover (2 kWh/mil).

Bilde 2 – Verdens energibehov – EWG

Etter EWG sin oppfatning vil energibehovene bli dekket som vist i figur 3. Denne utviklingen av energibehov og -produksjon er avhengig av gunstig politikk verden over, samt at energi kan lagres på en billig og effektiv måte. EWG sier faktisk at utviklingen kan gå fortere (skisserte tall oppnås før 2050) med enda bedre politikk. Denne utviklingen vil medføre at ca. 23 % av elektrisitetsbehovet lagres i batterier og ca. 26 % av varmebehovet lagres termisk – begge i 2050 (eller tidligere).

Bilde 3 – Verdens energiforsyning – EWG

EWG har også beregnet utviklingen med hensyn på utslipp av klimagasser fra de ulike sektorer framover og hvilke arbeidsplasser de ulike energiformene vil skape framover. Alt dette ser vi i Bilde 4. Drivende kraft som bringer utslippene nedover er elektrifisering og solenergi. Fremtidens arbeidsplasser innenfor energisektoren domineres også av elektrifisering og sol.

Bilde 4 – Verdens utslipp av klimagasser og fordeling av arbeidsplasser – EWG

Utviklingen i Norge. Selv om Norge er et av verdens mest elektrifiserte land er det fortsatt stort potensial til å erstatte bruk av fossile energikilder som olje, kull og gass ytterligere. Dette vil gi store besparelser i energibruken og en samlet reduksjon i norske klimagassutslipp på rundt 25 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Dette er en halvering fra dagens nivå.

Elektrifisering er en viktig del av det grønne skiftet. FNs klimapanel (IPCC) og mange analysemiljøer ser elektrifisering som et sentralt virkemiddel for å redusere CO₂-utslipp i energisektoren. Elektrisitet er i seg selv en utslippsfri energibærer, og den norske kraftproduksjonen er tilnærmet utslippsfri. Samtidig er bruk av elektrisitet langt mer energieffektivt enn fossil energibruk. Statnetts estimater tilsier at overgang til elektrisitet der dette er mulig vil bety at 40 TWh fornybar kraft erstatter 95 TWh fossil, altså mer enn en halvering av energibruken. Elektrifisering av forbruket er altså ikke bare en overgang fra fossil til fornybar energibruk, det gir også betydelig energieffektivisering (Statnett).

Utviklingen i Norge beskrives også av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). De skriver den 18. oktober 2018 blant annet vedrørende transport: Ettersom elektriske motorer er mer energieffektive enn bensin- og dieselmotorer, bidrar dette til en nedgang i samlet energibruk til transport. I NVE-rapporten «Strømforbruk i Norge mot 2035» ble det anslått at strøm til transport ville øke fra 1 TWh i 2016 til rundt 9 TWh i 2035. Elektriske motorer har høyere virkningsgrad enn fossile motorer og elektrifisering gir derfor nedgang i den samlede energibruken. NVE har beregnet at elektrifisering kan redusere energibruk i transport fra 61 TWh i 2016 til 49 TWh i 2035.

Bloomberg hevder i en rapport fra 28. mai 2019 at Europa om 30 år har 92 % fornybar elektrisitet. Videre hevder de at dersom Norge framskynder elektrifiseringen så kan vi få et høyteknologisk eksporteventyr som vil øke med 350 milliarder kroner fra 2019 til 2040.

Med andre ord: Skal vi tro på EWG framfor IEA så er framtidens energi til menneskets industri, landbruk, mobilitet, osv. elektrisk og solfylt. Vi i Norge er dessuten velsignet med vann og vind – på land og til havs – som vi produserer elektrisitet fra. På toppen av det hele skal vi tjene godt med penger på energien og på høyteknologisk eksport!

Kommentarer til denne saken