Etter nyttår har strømprisene steget kraftig. Det har også skjedd før. Da etter tørre år med lite vann i magasinene. Gode naboer har hjulpet oss med å produsere strøm til oss i sine kullkraftverk slik at vi har kommet over kneika.

I år er problemet mer sammensatt. Det dreier seg ikke bare om kulda. En viktig del av problemet er det nye økte forbruket av strøm til elbiler og elbåter. En annen viktig del er at ny produksjon av strøm i hovedsak dreier seg om vindkraft. Vindkraft som blir borte når det ikke er nok vind, - og når det er for mye vind. Når strømsituasjonen er minst like prekær hos våre naboer, kan heller ikke de hjelpe oss lenger. Det er stor knapphet på elektrisk strøm i den europeiske strømforsyningen vi er en del av. Stor prisøkning er en helt forventet konsekvens.

Situasjonen i år viser for første gang klart det nye store problemet for strømforsyningen. I Norge er vi så heldige at vi har en meget stor del svært stabil vannkraft i vår strømforsyning. Men vi har også en meget villet politikk i å øke forbruket av strøm betydelig til elektrifisering av transport. Det betyr at vi i stadig økende grad blir avhengige av ustabil vindkraft og solkraft, med de konsekvenser det har for leveringssikkerhet og pris.

I de aller fleste land er andelen stabil vannkraft, samt atomkraft, svært mye mindre enn i Norge. Det er fossilkraftverkene som gir leveringssikkerheten ved å dekke det strømforbruket som atomkraftverkene, vannkraftverkene, og vind- og solkraftverkene ikke kan yte. Fossilkraften skal nå ut av strømforsyningen, og det er svært liten interesse for ny atomkraft.

På toppen av det hele skal verdens strømforbruk økes kraftig til elektrifisering av transport. Alt skal skje ved å bygge ut svært mye ny ustabil sol- og vindkraft. Problemene det gir med redusert leveringssikkerhet, og for priser, er veldig underkommunisert i dagens klimadebatt.