En trygg drikkevannskilde?

Av
DEL

MeningerNatt til tirsdag 18. desember i fjor brøt det ut brann i hovedrenseanlegget til Østre Toten kommune på Skreia. Anlegget brøt sammen og dermed slapp hvert døgn 1,2 millioner kloakk rett ut i Mjøsa urenset. Først den 25. januar kom det på plass et grovfilter, men fortsatt rant en betydelig mengde kloakk ut. Etter 91 dager kom endelig et provisorisk anlegg på plass. På disse 3 månedene tok Mjøsa imot en betydelig mengde kloakk urenset. Det hele burde bekymre mange, men mange er av den oppfatningen at ettersom Mjøsa er så stor så klarer den det meste. Mjøsa er et robust økosystem sa blant annet vannverkssjefen. Det tynnes ut og renner ut etter hvert. Men hvor ble det egentlig av bæsjen til totningene?

På 1960- og 1970-tallet ble Mjøsa voldsomt forurenset. Den etter hvert så kjente Mjøsaksjonen ble etablert. De viktigste tiltakene var å bygge kommunale renseanlegg, erstatte eldre og defekte kloakkrørsystemer, forby fosfatholdige kjemikalier, hindre direkte utslipp fra prosess- og næringsmiddelindustri samt hindre gjødselavrenning fra landbruket.

Aksjonen fikk stor oppslutning og pågikk i mange år. Det er skjer noe når folk merker forurensingen i springen på kjøkkenet og når en dusj lukter på grunn av algeveksten. Vi gikk sammen for å sikre en trygg og bærekraftig drikkevannsforsyning.

100.000 mennesker får i dag drikkevannet fra Mjøsa. Men er det trygt og bærekraftig? Nye miljøgifter er bekreftet i mjøsfisken slik som siloksaner, stoffer som brukes i dagligdagse forbruksartikler. Det er nylig oppdaget stoffet dekloran – et klorert stoff som brukes som flammehemmer i plastprodukter (elartikler). Fra tidligere år kjenner vi til de bromerte flammehemmerne og kvikksølv måles i verdier over miljøkvalitetsstandardene. Med andre ord er den menneskelige aktiviteten i og rundt Mjøsa uunngåelig av en slik karakter at drikkevannskildens trygghet og bærekraft undergraves daglig.

Hva gjør vi med det? Til tross for det initiativet Gjøvik kommune tok i 2016 for en ny informasjonskampanje for ei rein Mjøsa – med høytidelig erklæring underskrevet av alle mjøs-ordførerne på Mjøsas Ark på Kapp – så mener jeg at den totale holdningen til å verne drikkevannskilden ikke er der i praksis. Bare se på uttalelsene da Skreia renseanlegg brøt sammen pga. brannen. Eller se på fylkesmannens uttalelse når glassopor kom med flomvannet fra Skjåk: Vi avventer, det er søppel, ikke farlig.

Den 18. juni i sommer bringer OA oss meldingen om at Ringsaker kommune anbefaler alle som bruker vann direkte fra Mjøsa til matlaging eller drikkevann, om å koke det. Anbefalingen gis i samråd med NIVA. Det er blant annet kloakkutslippet på Skreia som er årsaken. Så bæsjen til totningen forsvant ikke på 8 måneder, den flyter rundt i Mjøsa ennå.

Det vil den gjøre ei stund for slik er strømningsforholdene i innsjøen. Når kommer neste brudd på kloakkledning eller anlegg? For det kommer, all erfaring tilsier det, vi har hatt det på Gjøvik, på Lillehammer, på Hamar og på Skreia. Oppfølgingsspørsmålet er da – når kommer renseberedskapen på plass? Når samler kommunene seg om en skikkelig beredskap på utslipp og brudd? Når tar vi konsekvensene av at mikroplast og tilsettingsstoffer i hverdagsprodukter ender opp i Mjøsa og videre inn i næringskjeden?

Konsekvensene av at kloakk forurenser drikkevannet merkes fort. På Askøy ble 2000 mennesker rammet av ecolibakterier i drikkevannet. Men hvordan merker vi at alle de andre stoffene er i drikkevannet? Hva betyr det for folkehelsa? Blir det neste generasjon som får konsekvensene? La oss unngå det ved å ta Mjøsa på alvor og skjerpe innsatsen med overvåking, restriktiv bruk og tiltak mot kildene til den nye forurensingen. Ved å få tilbake den felles innsatsen vi hadde i den første Mjøsaksjonen så kan den nye Mjøsaksjonen lykkes.

Da må kunnskapen om Mjøsa i de ulike i fagmiljøene hos byråkratene ut til folk flest, det må bli allmennkunnskap. Gjøvik Kommunes nye informasjonsskilt i båthavna er en liten, men nødvendig start. Dette må kommunen jobbe mer med uavhengig av hvem som kommer i posisjon etter valget. Skal vi ha et trygt og bærekraftig drikkevann, kreves det engasjement og innsats nå.

Finn Olav Rolijordet,

varaordfører Gjøvik kommune (R)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags