Panengen brygge var vårt badeparadis. På lange sommerdager var den stående avtalen å rusle hjemover når Skibladner tøffet inn for andre gang utpå kveldinga. Jeg blir fortsatt litt varm i bringa av å tenke på brygga – og historien om lille Totenvikas store betydning for den en gang nasjonalt viktige skipstrafikken på Mjøsa.

Nå sitter jeg og ser på undervannsbilder av ammunisjonskasser strødd utover mjøsbunnen fra barndomsparadiset, og kjenner nakkehårene blafre. Dette er ikke bare trist, men potensielt svært skadelig. Nær 100.000 innlendinger henter drikkvannet sitt fra et basseng som er fullt av gammel ammunisjon. Trolig flere hundre tonn, viser nye bilder av funn i det pågående Oppdrag Mjøsa.

Les også

Gjorde funn av bomber og granater i Mjøsa

Utenfor Gjøvik by har undersøkelsene allerede påvist gamle granater som har rustet hull inn til den kjemiske kjernen. NTNU-professor Asgeir Sørensen er bekymret for hvordan det kan påvirke vannkvaliteten om – eller når – mer av all denne ammunisjonen begynner å lekke skadelige stoffer. Og vet vi egentlig nok til å si at denne fortidas graverende miljøsynd ikke allerede gjør noe med oss som er flasket opp på dette drikkevannet? Tenk bare på hvordan kunnskapsgrunnlaget har forandret seg fra den gang man mente at det var helt innafor å dumpe tonnevis av miljøgifter midtfjords. Det er skremmende kort tid siden.

Men i en altfor lang årrekke var dette altså godkjent praksis. Forsvarets forskningsinstitutt anslår at ufattelige én million tonn ammunisjon ligger som tikkende miljøbomber både til lands og til vanns rundt om i fredsnasjonen Norge.

Før Oppdrag Mjøsa antok man at innsjøen var forurenset med kanskje 200 tonn ammunisjon. Etter siste ukers kartlegging med undervannsfartøyet Hugin tør man ikke lenger anslå mengden, ut over at det synes å være mye, mye mer. Blant annet en hel masse udetonerte flybomber, som hver og en rommer rundt 300 kilo sprengstoff.

Det er liten tvil om hvem som har dumpet all denne ammunisjonen, og det er for sent å ønske det ugjort. Med Oppdrag Mjøsa kartlegges fortidas synder bombe for bombe. Det bør skape en oppmerksomhet og bevissthet som gjør at denne systematiske forurensingen ikke kan forbli en arkivsak. Visst er det behov for en ny Mjøsaksjon!

Økonomisk er det utopi å håpe at all denne eksplosive forurensingen blir ryddet opp, uansett om det hadde vært praktisk mulig. Men statlige myndigheter må snarest utrede hva som er mulig å gjøre med det i dag, for å sikre at ikke 100.000 mjøsinnbyggere drikker, spiser og bader i skadelige mengder miljøgifter.

Les også

Havforskning – viktig for innlendinger?

Et umiddelbart sted å begynne er å få på plass en rekke målestasjoner som kan gi godt nok datagrunnlag til å oppdage endringer i tilstanden. Dernest må vi vite at beredskapen for en potensiell drikkevannskrise er god nok, og at det faktisk finnes en gjennomførbar plan B fram i tid. Det er et ansvar de berørte kommunene umulig kan ta alene.

Oppdrag Mjøsa har bare såvidt startet.