En ung mann mistet livet i en utforkjøring i Kolbu natt til lørdag. Onsdag morgen døde en 25-åring etter en utforkjøring ved Bygdin. Bare timer senere ble en person hardt skadd under en påkjørsel på Vardalsåsen. Allerede før de siste ulykkene med tragisk utfall, hadde dobbelt så mange omkommet i trafikken så langt i år som samme periode i fjor.

Sommermånedene er statistisk sett de farligste på norske veier. Myndigheter og aktuelle samarbeidspartnere har allerede vært samlet til krisemøte. Fotobokser er skrudd på, kontrollvirksomhet intensivert og informasjonskampanjer rullet ut. Det er omtrent så mye som kan gjøres av strakstiltak. Imens må ulykkene etterforskes, individuelle årsaker analyseres og settes i en sammenheng. Først da er det mulig å si noe om de alvorlige ulykkene er del av en ny trend, og hvordan samfunnet i så fall kan forebygge utvikling av denne.

Generelt har utviklingen de siste tiåra likevel gått i riktig retning, selv om hver eneste ulykke er en for mye. Statens vegvesens tabeller sier at 1002 mennesker har mistet livet i trafikken i Innlandet siden 1990. Mer enn 28.000 er skadet i trafikkulykker her i samme periode. I 2019 ble for første gang færre enn 400 innlendinger skadet i trafikken. Før årtusenskiftet lå tallet jevnt over 1100. Det er alvorlig dersom utviklingen nå igjen går feil vei

.

Statistikken sier at risikoen er særlig stor for mannlige sjåfører i godt voksen alder, som kjører fort og ikke klarer holde oppmerksomheten på veien. Det er urovekkende at flere enn hver fjerde sjåfør i en ny undersøkelse innrømmer å ha brukt mobilen til blant annet å sende melding, lese e-post eller være på sosiale medier samtidig som de kjører.

Statens vegvesens tommelfingerregel er at man ved 80 km/t bruker 22 meter på å reagere og totalt 53 meter på å stoppe – på tørr asfalt. På vintervei kan du gange stopplengden med tre.

Bevisstheten må opp for de enorme kreftene man har eneansvar som bilfører. Det handler om holdninger. Og de kan vi faktisk alle gjøre noe med.