Jeg sitter her på trappa og ser ut over Randsfjor'n

En solskinnsdag i ferien min

I sommer skal jeg surfe stå på vannski og bade

Ja denne ferien tror jeg blir fin

Lite visste jeg da jeg traff odelsgutten fra Lænn – langt oppi Østerdalens dype skoger på Samfunnshuset på Rena – at med odelsgutten følger det en beitesesong år etter år. Dag og natt. På Facebook, i butikken, på SMS og på telefon. På fødestua, i begravelser, ferier og bryllup. Lite visste jeg at jeg måtte forklare folk at de ikke kan sende sinte meldinger til ungene. At folk klipper opp utmarksgjerder, kaster stein på beitedyrene og stikker av fra dyrepåkjørsler. At som sauebonde er det obligatorisk at jeg skal hate ulv. Lite visste jeg konsekvensen av å slippe 300 beitedyr på utmarksbeite – konsekvensen av å terrorisere bygdefolket fire måneder hvert år. Senest i dag ble jeg fortalt at vår drift går ut over livskvaliteten – til bygdefolket. Jeg har fått spørsmål om vi virkelig må sette på bjeller på absolutt alle søyene. Får sauen tinnitus av sauebjeller? Er det helseskadelig for sauen? Hva med nattesøvnen min?

Med beitesesongen følger det mye støy for sauebonden. Det følger dyrepåkjørsler, halvspiste dyr på utmark, bikkjer som tar strupebitt, frustrerte hageeiere og hyttenaboer, gjerdediskusjoner og meninger om du egentlig vet hva du driver med. Det følger døgnjobbing for å få fôret i havn mens sauebestanden eter seg inn på petuniaer og grønnsakshager. Det følger sure ektefeller, naboer, sliten bonde og viltre bikkjer. Gudskjelov finnes det noen som synes sau er all righte dyr og bjelleklang er koselig på sammar'n.

Jeg har intervjuet sauebonden i heimen for å avdekke hans motivasjon for å være sauebonde. Svaret kom fort: Det er interessant, moro og det føles betydningsfullt å videreføre småbrukertradisjonen.

For 2 år siden valgte vi å ha åpen gård gjennom hele lammesesongen. En kan jo lure på om bonden har blitt skrullete når vi inviterer familier til å besøke oss når bonden er som mest sliten. Når gården er et eneste kaos med rundballeplast, fôrbas ved inngangen, en flokk med lamungebinger som skal settes opp, vassbøtter som skal hentes og plasseres. Men du verden så moro det er å jobbe med akkurat dette når du ser gleden i øynene til småtasser som blir med i bingegården for å klappe nyfødte lam, gi tåteflaske, være med på fødsel og se hvor maten faktisk kommer fra. Det gir energi for å tåle å stå gjennom både lamming og beitesesongen på lite søvn og en fulltidsjobb på dagtid.

Du kan si at det er et valgt ekstrayrke dette her. Ofte er det arvet i generasjoner og for de fleste ligger det en hel bråte med idealisme bak beitebruk og matproduksjon. En idealisme norsk matproduksjon er avhengig av hvis vi skal opprettholde norsk matproduksjon og ha en selvforsyningsgrad vi kan leve av i kriseår.

Strukturendring i landbruket har gjort at mange står alene i landbruksdrifta. Når jeg giftet meg inn i beitebruket, var sauesanking en sosial happening på høsten. Hvor sauebøndene sto sammen om å sanke alle beitedyrene i området vårt. Nå flere år senere sanker vi mutters alene med Facebook på ryggen og en livlig debatt om hundeforskrift et par uker før elgjakta.

Psykisk helse har fått sitt inntog i landbruket og sammen med Søndre Land Bondelag, bønder, landbruksmekanikere og ansatte i kommunen har vi startet opp nettverket «Tryggere bonde». Et nettverk for å fange opp utfordringer for bonden som står alene midt i drifta si. Et nettverk som skal jobbe med forebygging og beredskap.

God psykisk helse er viktig for å arbeide på produktiv måte, og avgjørende for å håndtere stress. Å jobbe innen landbruket er forbundet med lange arbeidsdager og tungt kroppsarbeid. I tillegg må en forholde seg til ukontrollerbare faktorer som store nedbørsmengder, tørke, endringer i markedet, politiske rammebetingelser og reguleringer. For å sikre en aktiv, sosial og økonomisk bærekraftig landbrukssektor, er det behov for friske bønder (Ruralis 2019 – 2020).

Dette er et viktig bakteppe å ha med seg neste gang beitedyr entrer bebodd område med brask og bjelleklang. Beitedyr vil tidvis og stedvis komme i konflikt med folk, bikkjer, hager, hytter, biler og rovvilt. Den virkelige verden er slik.

Med tette gjerder vil denne konflikten minimeres. Jeg har gjerdet inn min hage i Hov syd. For det hender at kua til naboen tar seg en rusletur. Og bikkjene mine elsker å løpe fritt i hagen. Da er gjerde en enkel løsning for å få en lykkelig hageeier, bikkjer – og nabobonden.