Vi nærmer oss den 3. utgaven av «Stafett for livet» Det er snart klart for en stafett for nærvær, fellesskap, framtid og håp. I første omgang kan det høres ut som et idrettsarrangement, der selve prestasjonen er det viktigste, der tida skal tas og vinnere kåres. Slik er det ikke.

Det hele handler derimot om å være tilstede og å gjøre en konkret innsats for dem som har vært, eller er, rammet av kreft og deres pårørerende. Og dem er det dessverre mange av. Og mest sannsynlig har vi alle sammen noen vi umiddelbart tenker på. Det kan være helt personlig, eller noen i familien, blant venner, naboer eller kolleger. Vi er berørt av det de aller fleste av oss.

Lykkeligvis er det slik at selv om stadig flere rammes av kreft, er det også stadig flere som blir friske. Mye forskning, nye behandlingsmetoder og nye medisiner gir gode resultater for mange, men ikke for alle. Så fortsatt er det mye arbeid igjen.

Stafetten i år er den tredje for oss på Gjøvik, og de to tidligere sitter fortsatt sterkt både i kroppen og i minnet. Vi er med andre ord godt på veg til en tradisjon når startskuddet går på Gjøvik Gård, lørdag 9. September kl. 1200 og avsluttes 24 timer seinere.

Selve begrunnelsen for at stafetten varer i 24 timer, er knyttet symbolsk til det faktum at kreft ikke tar pauser. Den sover ikke om natta. Og de som er rammet skal vite at det til enhver tid er noen som er der for dem. Om de så våkner midt på natta skal de vite at akkurat nå er det noen som går en runde på Mjøsstranda eller på Gjøvik gård for å hjelpe meg. Og de som er syke skal kunne kjenne på at det er en der ute som tenker på dem, er der for dem, går der for dem akkurat da.

Og vi tar ikke noe værforbehold. Stafetten skal gå hele døgnet uansett. Den som deltar kan bli både sulten og trøtt og våt og sliten, men det går fort over. De blir både tørre og varme og mette igjen. Så fokuset skal være på dem som virkelig trenger det og som står i en helt annen utfordring enn litt ufyselig vær eller et gnagesår.

Målet er å skape engasjement og deltagelse, og paradoksalt nok kanskje, skape glede, latter, feiring og jubel. For dette handler også om å feire livet, feire dagen, feire felleskapet og nestekjærligheten.

Så en «Stafett for livet», er nettopp det, en stafett FOR livet. Og du inviteres til å delta.

Vi oppfordrer derfor så mange som mulig av dere til å bli med på årets stafett. Inviter familie, venner, naboer, arbeidskolleger, medlemmer i lag og foreninger, og dann lag. Ingen må gå i 24 timer. Det kan være så mange dere klarer å få tak i på et lag. Del døgnet mellom dere og ta din tørn. Dere har helt sikkert noen å gå for. Noen som dere vil tenke på, minnes eller støtte i en pågående behandling. Bare ta kontakt, så bidrar vi.

Midt i hverdagslivet er det mulig å dele på hverandres byrder. Dele på smerten og sorgen og savnet, være tilstede, være der, med vilje til å lytte, vilje til å både stå og gå sammen. Og heldigvis også kunne dele gleden, det store smilet og den varme klemmen som bevis på at det tross alt ofte også går bra.

På lørdagskvelden kl. 2100 stopper vi litt opp og samler oss til lysseremoni. Da setter vi sammen lysposene som pårørerende, etterlatte eller andre har dekorert eller skrevet en liten hilsen på. Sammen med noen ord og toner står vi skulder ved skulder, lar virkeligheten møte oss og våger å kjenne både på sorgen og fortvilelsen, men også på håpet og trøsten.

Og så fortsetter vi å gå, runde etteg runde, gjennom hele natta, og fram til dagen våkner og lyset overtar og stafetten avsluttes kl. 1200.

Ta et initiativ og sørg for at det blir flere lag, flere i aktivitet for å kunne hjelpe enda flere.

Tom Torkehagen