En reise i norsk sykehusvesen i 60 år


Petter Børde

Petter Børde Foto:

Av
DEL

MeningerEN REISE I NORSK SYKEHUSVESEN I 60 ÅR


I 1961 gjennomgikk jeg min første operasjon på Kirurgisk avdeling 2 på Ullevål sykehus. Årsak: en sykkelulykke på Gjøvik i 1958.

Takket være det norske helsevesen, fantastiske sykepleiere og leger og 40–50 operasjoner, har jeg mot alle odds hatt et spennende og godt liv. Min takknemlighet til samfunnet er stor.

Nå i juni 2019 er jeg innlagt samme sted, i dag Ortopedisk sengepost 2, på grunn av infeksjon i en kneprotese. Topp leger og et fantastisk team av sykepleiere og personale gjør det beste de kan for pasientene. Personalet her burde få dugnadsprisen hver dag for den jobben de gjør. De får jo ikke nettopp fyrstelig betalt for jobben de gjør og ansvaret de har.

Her i Bygning nr. 7 på Ullevål er alt som det var for 60 år siden. Rommene er de samme, tre toaletter til 16 pasienter og badet til like mange pasienter. Alt som det var for 60 år siden. Eneste forskjell er nytt gulv, nye dører og noe mer. Rett utenfor romvinduet er det bygd en helikopterplattform – kommer det et helikopter når vinduet er åpent, blåser pålegget av brødskiva.

I 1961 hadde vi Aker sykehus, Sophies Minde, Rikshospitalet og Ullevål. I løpet av disse 60 år har jeg fått mine medisinske behov dekket på grunn av de enorme medisinske framskritt. Jeg har hatt et godt liv. Jeg er operert ca. 10 ganger på Ullevål, ca. 25 ganger på Sophies Minde, ca. 10 ganger på Rikshospitalet og er nå tilbake på Ullevål der min «sykehuskarrière» startet i 1961.

Nå er tallet på behandlingssteder redusert til ett, Ullevål sykehus. Ullevål skal gi samme tilbud til befolkningen som fire sykehus gjorde før. Resultatet er utsettelse av operasjoner. Helsetilbudet til befolkningen er blitt mye dårligere.

I mitt tilfelle tok det 10 uker å få konsultasjon på Ortopedisk avdeling på Ullevål. Lokalt på Gjøvik tar det 12–14 uker å få time hos ortoped. Da jeg kom til Ullevål, ble jeg akuttinnlagt straks. Det kunne ha gått riktig galt – blodforgiftning?

Samtidig er de menneskelige ressurser på et uforsvarlig minimum. Det har følger for pleie av pasientene. Det går også utover hygiene og renhold.

Eksempel: Jeg har opplevd at ei tisseflaske gikk i gulvet en fredag formiddag (ikke på Ullevål). Det ble først vasket og gjort rent mandag formiddag.

Ortopedisk Sengepost 2 har ikke engang en rullestol med beinstøtte som fungerer.

Søndag 23. juni skjedde følgende på Ortopedisk sengepost nr. 2: Midt på dagen fikk vi beskjed om at de tre doene måtte stenges i to timer. Det var oppdaget at en pasient med en resistent bakterie hadde brukt badet. Badet/toalettet måtte vaskes ned og desinfiseres. Alle som hadde brukt det samme badet, måtte avgi avføringsprøve.

Avdelingsleder tok rundvasken av badet, og to andre gjorde også så godt de kunne. Sengeposten fungerte ikke disse to timene. Hvor er ansvaret for slikt? Ifølge personalet her ble det meldt avvik, men avvikrapportene blir ikke lest, fortalte de meg.

Hvorfor er det slik i det norske sykehusvesen i 2019? Norske sykehus forvitrer innvendig på grunn av manglende ressurser til pasientpleie.

Politikere skjønner ikke konsekvensene av sine beslutninger. De tenker mer på gjenvalg. Helsebyråkratene tar avgjørelser som kun styres av økonomi.

Erna, Bent, Jonas, Raymond, Trygve og flere og alle helsedirektører: Ta sommerferien på Ortopedisk sengepost nr. 2 på Ullevål sykehus. Da kan dere føle konsekvensene av deres beslutninger.

Dere kan trygt søke. Det kommer ikke til å ødelegge sommerferien – for det er ikke plass!

PS. Jeg er nå overført fra Ullevål universitetssykehus til Gjøvik Sykehus Kirurgiske avd. Det oppleves som å komme fra et hotell med 0 stjerner til et med 6+ stjerner.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags