Gå til sidens hovedinnhold

En ny regjering må satse på kunnskap, digitalisering og havet

Tross partipolitisk uenighet om veivalg og løsninger, er det tilnærmet tverrpolitisk enighet i Norge om disse målene: Løse klimautfordringene. Sikre velferd og skape trygge arbeidsplasser i et inkluderende samfunn. Dette krever kunnskapsbaserte løsninger.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I disse dager sitter Ap og Sp sammen og forhandler om ny regjering. NTNU vil gi noen konkrete råd om hva som bør med i regjeringsplattformen.

1. Sats på kunnskap

Nøkkelen til det grønne skiftet er ny kunnskap og nye løsninger, gjennom en tydelig satsing på forskning og høyere utdanning. For å opprettholde konkurransekraft og kunnskapsmessige fortrinn, må vi bygge miljøer som kan drive den internasjonale kunnskapsfronten. Det krever konsentrasjon av ressurser og investeringer. Flere evalueringer har vist at Norge ikke investerer nok i grensesprengende teknologisk forskning. Norge må være selvforsynte og i front på å utvikle teknologi innenfor områder der vi har fortrinn. Et aktuelt eksempel er batteriproduksjon. Batteri er en viktig del av det grønne skiftet, og energinasjonen Norge kan ta en viktig posisjon, men da må vi snarest investere i forskning og kunnskapsutvikling.

Arbeidslivets behov for kompetanse fordrer et tettere samarbeid mellom akademia og arbeidsliv. Oppfølging av stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans krever arbeid både fra institusjonene i universitets- og høgskolesektoren, og fra arbeidslivet. Her trengs insentiver.

Kompetansereformen «Lære hele livet» har som mål at ingen skal gå ut på dato som følge av manglende kompetanse. Pandemien har vist at det er mulig å tilby utdanning, inkludert etter- og videreutdanning av høy kvalitet og gjør dette lettere tilgjengelig gjennom bruk av nye teknologier og digitalisering. NTNU foreslår en opptrappingsplan med egne studieplasser for livslang læring og at det etableres en finansieringsmodell som er forutsigbar og fremtidsrettet.

2. Sett fart på digitaliseringen

Den forrige regjeringen utnevnte egen digitaliseringsminister og opprettet Digitaliseringsdirektoratet. Pandemien har vært en effektiv katalysator. Likevel er digitaliseringen i en tidlig fase. Den digitale transformasjonen påvirker alle sektorer og næringer og er, sammen med elektrifisering, helt avgjørende for det grønne skiftet.

For en vellykket digitalisering må vi ha tre ting på plass:

Alle skal med. Digital kompetanse er viktig for deltakelse i et stadig mer digitalisert arbeidsliv og et samfunn i kontinuerlig endring. Det er grunnleggende for muligheten til å innhente kunnskap og ikke minst for å utvikle god dømmekraft i bruk av digitale verktøy. Dette forutsetter en tydelig politikk for inkludering og implementering. Kompetanse, etter- og videreutdanning og mestring er essensielt for å unngå digitale gap i befolkningen.

Vi må utvikle grønne digitale løsninger. Det betyr økt kunnskap og bevissthet knyttet til klimaavtrykket til utstyr og bruk. Som storforbrukere av digitale tjenester, må vi også ta ansvar for nye, mer klimavennlige løsninger på området.

Vi må kunne ferdes trygt på nettet og vite at dataene våre er lagret trygt. Cyberkriminalitet er en trussel både mot enkeltpersoners privatliv, offentlig og privat virksomhet og samfunnskritiske funksjoner. Omfanget øker i takt med digitaliseringen.

Det er et presserende behov for å styrke vår digitale forsvarsevne på alle nivå i samfunnet. Vi trenger å utdanne langt flere IT-eksperter og et solid kompetanseløft gjennom etter- og videreutdanning for de som allerede er i arbeidslivet. Dette krever også satsing på forskningsfronten.

3. Sats på havet

Mange av svarene om grønn omstilling handler om å utnytte havets ressurser og muligheter. Norge trenger nye eksportinntekter fra bærekraftige energiløsninger. Vi må derfor satse på grønne energiteknologier som er bra for klima, men som også har stort potensial for fremtidige eksportinntekter.

Norge har et stort kunnskapsforsprang når det gjelder å utnytte ressursene i havet. En flerdobling av forskningsinnsatsen for å sikre vårt kunnskapsfortrinn og fremtidens eksportinntekter, er en god investering. Vi har gjort noe lignende før. Klimaforliket i Stortinget i 2009 medførte en dobling av forskning og innovasjon på ren energi. Det resulterte i forskningssentre for miljøvennlig energi, der næringsliv og forskningsmiljøer har bygd kapasitet og fremskaffet kunnskap og innovasjon som trengs i energi­- og klimaomstillingen. Rapporten «Effekter av energiforskningen» viser at det så langt er skapt verdier for 16 milliarder kroner, og det fremtidige potensialet er beregnet til mer enn 100 milliarder kroner.

Utfordringene er større nå enn de var i 2009. Vi trenger et nytt kraftfullt løft.

All omstilling krever kunnskapsbaserte løsninger. Å løse klimautfordringen krever vilje i form av politiske valg, og evne i form av forskningsbasert kunnskap. På NTNU kaller vi det kunnskap for en bedre verden.

Kommentarer til denne saken