Gå til sidens hovedinnhold

En ny 22. juli-kommisjon

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

18. mars spurte jeg hvilket ansvar Frp ville ta for å forhindre høyreekstrem radikalisering via digitale plattformer, men det kom ikke noe svar. Så jeg spurte heller Høyre om det samme, men de har heller ikke svart. Det er selvsagt partienes valg å skrive svarinnlegg eller ikke, men jeg da tar jeg også det valget som et slags svar. Men Norge fortjener uansett en større debatt om hva vi kan gjøre for å forhindre høyreekstremismen, som blant annet var bakgrunnen til det største massedrapet på norsk jord siden krigen.

At det sistnevnte må gjentas for å ikke glemmes kom blant annet fram når politiet slapp sin drapsstatistikk for de 10 siste årene, hvor utøya-massakren var utelatt. Samtidig gikk Frp og Siv Jensen ut med at det måtte snakkes mer om hvor mange utenlandsfødte som sto bak drap. Når en av stortingsrepresentantene fra Arbeiderpartiet tok opp at man måtte huske at høyreekstremismen står bak 77 tapte liv og over 20 prosent av drapene det siste tiåret – kalte Siv Jensen det en avsporing av debatten, at vi selvsagt skulle huske 22. juli, men at det var en underkjennelse av problemene vi har i dag. Det er provoserende utsagn i en samtid hvor vi vet at Utøya-overlevende som ytrer seg får drapstrusler, hvor 22. juli-minnesmerket i Tønsberg ved minnemarkeringen i 2019 fikk et hakekors sprayet på seg, og hvor høyreekstremisme trekkes fram som en særskilt trussel i PST sin trusselvurdering.

Det er mange sitater og tilfeller som kan trekkes fram. Daværende justisminister Sylvi Listhaug sin facebook-post om at Arbeiderpartiet satt terroristene sine rettigheter framfor nasjonens sikkerhet, er ett. I tillegg til nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner, sitt svar på denne episoden hvor han mente at Arbeiderpartiet dro et «22. juli-kort». Så ble disse uttalelsene beklaget, men det ender fort opp som en tvangsavslutning av en debatt vi trenger. For det har jo skjedd igjen, at overlevende, AUF-ere eller Arbeiderparti-representanter blir møtt med at de drar et 22. juli-kort. Vi burde diskutere hvorfor AUF og Arbeiderpartiet ikke har kunnet snakke om erfaringene fra 22. juli eller om tankegodset som lå bak. Uavhengig av om enkeltpersoner husker å beklage seg.

Norge fortjener en ordentlig, politisk debatt om hva som kan gjøres for å hindre at høyreekstremismen tar flere uskyldige liv, men det er åpenbart ikke noe som kan bli tatt for gitt at vi får til. Gjørv-kommisjonens rapport om den harde beredskapen fikk en bred politisk debatt, men den tok ikke for seg alt. For beredskap er mer enn politi og sperringer. Vi kan ikke godta at det kommer som et sjokk for oss når vi ser at høyreekstremisme kan ta liv – eller at realiteten bak hvordan ord kan føre til handlinger, blir oversett. AUF vil ha en ny 22. juli-kommisjon som skal se på tankegodset som lå bak og hvordan disse holdningene kan oppstå blant oss. Det kan kanskje bidra til at vi får en bredere politisk debatt enn nå.

Kommentarer til denne saken