Kommunen og staten er bygd opp for å tilby god velferd til innbyggerne. Vi er vant til at skoler og barnehager, helsetjenester og omsorgsinstitusjoner er til for alle. Vi har forutsigbarhet og trygghet i de fleste av livets faser. Når offentlig velferd overlates til det private markedet, er det et politisk og økonomisk verdivalg.

Store, internasjonale helse- og omsorgsfirmaer etablerer seg i Norge. Dessverre vet vi lite om pengestrømmene i internasjonale storkonsern som driver velferdstjenester i Norge. Velferdstjenesteutvalget som var satt ned av Stortinget og Regjeringen for å finne ut dette, konkluderte med at en slik oversikt ikke var mulig fordi vi ikke har nok innsyn i regnskapene til disse selskapene. Et mindretall i utvalget laget likevel et anslag over hvor mye eierne tjener på skattefinansiert velferd i forhold til hva man i gjennomsnitt får igjen for investeringer i det private næringslivet. Dette kalles superprofitt og er altså profitt utover hva man kan forvente for investeringer. Konklusjonen var at drøyt en milliard velferdskroner går til superprofitt i året. Det er altså betydelig mer lønnsomt å kjøpe skattefinansierte velferdstjenester enn å investere i det ordinære næringslivet.

Velferdstjenester har vist seg å være enkelt å investere i og gir svært stor avkastning med lav risiko. Også finansielle oppkjøpsfond (PE-fond) kjøper opp privatiserte norske velferdsforetak. Slike fond etablerer strukturer som sikrer at overskuddet overføres fra driftsforetak via konsernbidrag til holdingsselskaper med høye eksterne rentekostnader slik at det betales lite eller ingen selskapsskatt i Norge. Ifølge utredningen til Velferdstjenesteutvalget har Norge 32 velferdsforetak som eies av slike finansfond. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å følge pengestrømmene i disse selskapene. Dette er åpenbart en stor demokratisk utfordring.

De felles velferdsordningene utfordres av økende privat rikdom. Mange kan kjøpe seg bedre eller raskere tjenester i det private markedet enn det som det offentlige klarer å tilby. Dette undergraver ikke bare de universelle ordningene, men innebærer også en kamp om kompetent arbeidskraft og er en trussel mot arbeidstakernes rettigheter og pensjonsvilkår.

Også nordmenn tjener godt på å drive skattefinansiert velferd. Brødrene Roger og Kristian Adolfsen eier velferdskonsernene Aberia og Norlandia. Begge hadde i 2020 en beregnet formue på 3,5 milliarder kroner. Ifølge magasinet Kapital er de Norges 82. rikeste. De har i hovedsak tjent sine penger på å drive skattefinansierte velferdstjenester. På Kapitals liste over Norges 400 rikeste finner vi også Eli Sævareid med en formue på 900 millioner. Hennes penger kommer fra barnehagekonsernet FUS/Trygge barnehager.

LO er imot privatisering og konkurranseutsetting av offentlige velferdstjenester. LO Innlandet vil at velferdstjenester finansiert av det offentlige, skal eies og drives av det offentlige. Skattepenger skal brukes til forbedring av felles velferdstilbud, ikke til utbytte til selskaper som driver butikk på det offentliges regning.

De som styrer landet, velger løsningene. Du velger hvem som styrer.