På en togstasjon i Polen står en lang rekke med tomme barnevogner. De er hensatt av polske mødre slik at ukrainske mødre på flukt kan få en barnevogn når de ankommer. Det er et sterkt bilde som mange av oss har sett i sosiale medier i det siste. De polske mødrene er et godt og rørende bilde på den trangen mange av oss har kjent på i det siste, trangen til å gjøre noe.

Det settes innsamlingsrekorder i fleng. I tillegg flommer sosiale medier over av historier om folk som ønsker å bidra gjennom å samle klær, hermetikk, tepper og medisiner eller som kjøre busser til Polen for å hente flyktninger. Ønsket om å gjøre noe praktisk er veldig forståelig. Men er det norsk hermetikk som trengs nå?

Det var et langt og grundig hjertesukk på Facebook fra Kirkens Nødhjelps tidligere generalsekretær, Anne Marie Helland, som fikk meg til å tenke. Forutsetningen er at ukrainerne trenger hjelp og de trenger riktig hjelp fort. Helland delte sine erfaringer fra andre krisesituasjoner om det store kaoset som ofte oppstår når det kommer hjelp fra alle kanter. Ikke sjelden oppstår det kork og kaos på grunn av stor pågang fra velmenende mennesker uten en plan.

Ikke sjelden oppstår det kork og kaos på grunn av stor pågang fra velmenende mennesker uten en plan.  

Rett etterpå kom det en artikkel på nrk.no som kunne bekrefte at den samme situasjonen allerede har oppstått i Polen. Mange samler inn klær, men har glemt å lage en plan for utdeling. Dermed blir klær, mat og andre bruksartikler liggende i store hauger som ligner mer på søppeldeponi enn nødhjelp med verdighet og hjertevarme. Transport og logistikk går også tregt med den store pågangen av vennlige sjeler som reiser inn uten en plan. Dermed risikerer de å gjøre situasjonen verre, på tross av de beste intensjoner.

De store hjelpeorganisasjonene trenger ikke å begynne innsamling av mat og medisiner når krisen oppstår. De har allerede feltsykehus, medisiner, tepper og alt annet som trengs på lager klart til utsending.

Ania Morawiec som hadde fotografert kleshaugene, påpekte at klær ikke er det største behovet. Flyktningene er godt kledd og har ikke hender til å bære mer bagasje. Om de skulle ha behov for klær, er det også viktig å huske at det finnes butikker lokalt. Dersom alt flyktningene trenger kommer gratis utenfra, risikerer man å ødelegge lokale markeder. Det er allerede millioner av mennesker på flukt. Foreløpig er hjelpeiveren stor, men slitasjen på nærområdene over tid kommer også til å bli tøff. Om lokale butikkeiere i tillegg skal betale prisen av egen lomme, risikerer man at motviljen kommer raskere enn nødvendig. Å sende penger slik at ting kan kjøpes lokalt er bedre for klimaet, det er mer effektivt for å treffe det det faktisk er behov for, og det bidrar til at lokalt næringsliv kan komme seg gjennom krisen, kanskje til og med styrkes.

Kriser utløser enorm vilje til å hjelpe, men de er også eldorado for dem som ønsker å utnytte situasjonen.

Kriser utløser enorm vilje til å hjelpe, men de er også eldorado for dem som ønsker å utnytte situasjonen. Det har de siste dagene vært oppmerksomhet rundt at frivillige som kjører busser for å hente flyktninger risikerer å bli tiltalt for menneskesmugling dersom ikke alle passasjerer om bord har biometriske pass. Mange krever at loven må oppheves for denne situasjonen. Jeg kan forstå synspunktet, men samtidig har jeg en litt vond magefølelse over mangelen på koordinering av transport av flyktninger.

Magefølelsen fikk en ubehagelig bekreftelse av å lese saken på nrk.no hvor FN og flere store organisasjoner advarer mot at kvinner og barn er svært utsatt for overgrep og menneskehandel på flukt. Shirin Tinnesand fra organisasjonen Wadi befinner seg i Krakow, hvor tusenvis av flyktninger ankommer togstasjonen hver eneste dag. Hun har observert menn i gule vester, med hjemmelagde ID-kort uten organisasjonstilhørighet, som systematisk oppsøkte enslige unge kvinner på flukt og tilbød dem betalt leilighet i et helt år dersom de ble med akkurat deres busser til Tyskland. Tinnesand hadde meldt dette videre til politiet.

Om ikke akkurat disse drev med organisert menneskehandel, vet vi at slike aktører finnes, og at det blir lettere å gjemme seg, jo større kaoset er. Derfor mener jeg at den beste løsningen ikke er at alle velmenende mennesker sender egne busser, men at myndigheter i de europeiske landene inngår avtaler med store, erfarne hjelpeorganisasjoner som kan sørge for logistikk og trygge rammer rundt mottak av flyktninger.

Sørg først og fremst for at hjelpen din ikke skader, og deretter for at den hjelper best mulig.

Hippokrates, legekunstens far, er også mannen bak den hippokratiske ed, som alle nyutdannede leger avlegger som et symbol på det etiske idealet innenfor yrket. Sentralt i eden er det samme budskapet som også er regel nummer én i alt bistandsarbeid: «Gjør ingen skade». Det er et budskap som også er nyttig nå; sørg først og fremst for at hjelpen din ikke skader, og deretter for at den hjelper best mulig. Her er de beste tipsene jeg har observert i det siste:

· Gi penger via store, etablerte organisasjoner. VIPPS har for eksempel opprettet et eget nummer 2170 hvor pengene fordeles mellom Røde Kors, Flyktninghjelpen, Redd Barna, Caritas Norge, Kirkens Nødhjelp og Unicef Norge.

· Om du tenker å donere penger til en organisasjon du ikke kjenner til fra før, sjekk om den er med i Innsamlingskontrollens godkjentliste. Innsamlingskontrollen har også en OBS-liste over organisasjoner hvor det er tvil om at pengene går til formålet.

· Om du ønsker å sende penger direkte til ukrainske myndigheter, finnes det god informasjon om dette på den ukrainske ambassades facebooksider.

· Om du ønsker å bidra til private initiativ med hjelpesendinger, sjekk at de samarbeider med et mottakssenter og at de har en god plan for distribusjon av sendingen.

· Meld deg som frivillig- snart kommer det mange flyktninger til Norge og de vil trenge noen som kan bidra med norsk-trening, aktivitet i flyktningemottak og lignende.

· Kjenner du noen som er fra Ukraina eller har familie der? Vær en god venn, nabo eller kollega, spør hvordan det går og hvordan du kan være til hjelp.